Historien om den avviste iranske asylsøkeren som mandag tente på trehuset fra 1897 i Kirkegata 53 i Levanger, forteller mye om hva som er galt med norsk asylpolitikk.
Om den 47 år gamle iraneren – som tente på huset han selv bodde i, og siktes etter mordbrannparagrafen siden det var fem personer i huset – skriver Trønder-Avisa:
Ifølge politiet kom mannen til Norge som asylsøker i 2010, men har ikke klart å dokumentere identiteten sin. Etter en lang prosess med klagebehandling fattet Utlendingsnemnda et endelig vedtak om utvisning i mai 2015.
Det er ikke foreløpig ikke kjent hva som er årsaken til at mannen ikke er uttransportert.
Tja, hva med generell nasjonal tafatthet og hjelpeløshet?
Det ville i alle fall forklare hvorfor det går fem år fra ankomst til utvisning, og tre konsekvensfrie år etter utvisning, tilsynelatende for allmennhetens regning.