Historien gjentar seg ikke, ikke slavisk, men det kan dukke opp situasjoner som minner om. Ikke i den overflatiske betydningen, at noe ligner på overflaten ut fra visse karakteristika. Men at noen at drivkrefter driver noen til bestemte posisjoner, og de gjør seg til villige redskap. Slik kan ord som aldri var ment slik få en helt annen betydning. Man kan ikke definere seg ut av historien, selv om man insisterer på uskyld og uberørthet, så er det ikke opp til oss selv å avgjøre hva som er hva. Finnes det paralleller mellom en tysk utenriksminister i 1933 og en norsk i 2010? En formastelig tanke, men Demosthenes får oss til å tenke.