Hans Rustad Lars Vilks er et fenomen. Normalt skulle Vilks vært «stor» i Norge. I Sverige er han et stort navn, journalistene køet i silende regn for å komme inn på forelesningen i Uppsala sist fredag. Men i Norge er han langt ute i periferien, til tross for norsk tilknytning på 80-90-tallet. Grunnen er selvsagt rondellhundtegningene, en […]
Logg inn for å lese videre (abonnenter).
Støtt Norges viktigste uavhengige medium!
Bli abonnentPluss-artikler blir åpnet 72 timer etter publisering. Artikler som er eldre enn to år er forbeholdt abonnenter.
