Seks måneder har gått siden USA og Israel gikk til angrepskrig mot Iran. President Donald Trump kalte det «en liten utflukt», men slik gikk det ikke.

Titusenvis av militære og sivile mål over hele Iran er bombet, nærmere 4000 mennesker er drept, og titusenvis er såret i angrepene, ifølge menneskerettsaktivister og myndigheter.

Iran er utvilsomt militært svekket, men langtfra slått. Regimet framstår som like sterkt og har slått kraftig tilbake.

Amerikanske militærbaser over hele Midtøsten er angrepet med raketter og droner, og det samme er sivil infrastruktur i land alliert med USA.

Iran har også stengt skipstrafikken gjennom det strategisk viktige Hormuzstredet. Det har fått oljeprisen til å skyte i været, og ved amerikanske bensinpumper øker misnøyen.

I frustrasjon over at militær maktbruk ikke har fått Iran til å gi etter, varslet USA nylig skjerpede sanksjoner mot landet.

En snarlig fredsløsning ser likevel ikke ut til å være i sikte, og følgene av krigen er mange. Så sent som onsdag uttalte Trump at han ikke har satt en deadline for Iran til å komme tilbake til forhandlingsbordet.

Oppslutningen om president Donald Trump i USA har falt fra rundt 40 til rekordlave 33 prosent siden han lot bombene falle over Iran 28. februar, viste en meningsmåling Ipsos har gjennomført for Reuters denne uka.

En sterkt medvirkende forklaring er at han ikke har greid å leve opp til valgløftet om å gi amerikanerne lavere bensinpris og levekostnader.

Trump lovet også å få en slutt på kostbare kriger, men har i stedet startet en ny.

Misnøyen kan få følger for republikanerne i mellomvalget i november, der de ifølge målinger ligger an til å tape sitt knappe flertall i Kongressen.

Iran-krigen har også ført til splittelse innad i Trumps parti, der flere tidligere støttespillere har vendt ham ryggen.

Irans sterkeste våpen i krigen er stenging av det 34 kilometer brede Hormuzstredet.

En femdel av verdens energiforsyning passerte gjennom stredet før krigen, og stengingen har resultert i kraftig prisstigning.

Dette har fått betydelige følger for verdensøkonomien, men mindre alvorlige enn mange økonomer først fryktet.

Det internasjonale pengefondet (IMF) har kuttet sin globale vekstprognose to ganger siden krigen startet og venter nå at verdensøkonomien vokser med 3,0 prosent i år, ikke med 3,3 prosent som de anslo i januar.

Selv om krigen har svekket Iran både militært og økonomisk, er landet fortsatt i stand til å gjennomføre angrep mot amerikanske militærbaser i regionen og å holde Hormuzstredet stengt, ifølge militæranalyser, blant annet fra amerikanske The Institute for the Study of War (ISW).

Dette i kontrast til uttalelser fra amerikanske ledere, som alt for flere måneder siden hevdet at landet nærmest lå med brukket rygg.

Krigen, og drapet på Irans øverste leder Ali Khamenei, har heller ikke fått regimet til å falle, snarere bidratt til å styrke den mektige Revolusjonsgardens posisjon i landet, ifølge Arab Gulf States Institute (AGSI).

Den høyeste prisen har imidlertid iranere flest bokstavelig talt måttet betale i form av skyhøy inflasjon og en vaklende økonomi.

USAs uttalte mål med krigen har variert. Først ble det snakket om regimeendring og deretter om landets påståtte atomvåpenprogram. Nå legges det mest vekt på å få gjenåpnet Hormuzstredet.

Regimet i Teheran framstår ikke som svekket, ifølge militæranalyser, og selv amerikansk etterretning fastslo før krigen at Iran avviklet sitt atomvåpenprogram alt i 2003.

Hormuzstredet var også åpent før USA og Israel gikk til krig.

Analytikere peker også på at Iran i dag framstår som en minst like stor trussel for andre land i regionen som før krigen.

Krigen har også rammet regionen hardt økonomisk, til sterk misnøye hos USAs allierte.

Iranske angrep har forårsaket store ødeleggelser på amerikanske militærbaser og installasjoner i Midtøsten, og det er stilt spørsmål ved om flere av dem kommer til å bli gjenoppbygd.

USA har også mistet mye militært utstyr i krigen. Kongressens granskingsorgan opplyste i mai at 42 fly til da var gått tapt, samt en rekke avanserte droner.

Krigen har også tæret kraftig på USAs arsenal, ikke bare angrepsvåpen, men også luftvern.

USA har også flyttet krigsskip og fly fra Europa og Stillehavsregionen til Midtøsten, noe som har ført til økende bekymring for svekket beredskap.

Selv om flere av Irans atomanlegg ble utsatt for massiv bombing i begynnelsen av krigen, hersker det tvil om hvor store ødeleggelsene er.

Flere av anleggene ligger dypt inne i fjell og kan derfor i stor grad være uskadde. Ettersom inspektørene fra Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) ikke har vendt tilbake, lar det seg ikke fastslå.

Iranske ledere har i over 20 år fastholdt at landet verken har eller har planer om å utvikle atomvåpen, men enkelte eksperter frykter at krigen kan ha fått dem til å endre mening.

IAEA anslår at landet har rundt 440 kilo uran som er anriket til 60 prosent, ifølge uttalelser fra byråets sjef Rafael Grossi. Ifølge eksperter vil det ta rundt ett år å anrike dette opp til 85-90 prosent slik at det kan benyttes i stridshoder.

(©NTB)