Islam Net presenterer seg selv som en pådriver for fredelig islam og forebygging av radikalisering.

Historien viser noe annet. Gjentatte ganger har nemlig organisasjonen fungert som første steg på veien mot voldelig islamisme for unge mennesker.

Bakgrunnen er Morgenbladets ferske dokumentarserie, publisert 14. august, som viser at Islam Net i dag sitter på 285 millioner kroner i egenkapital og nylig har åpnet eget moské- og familiesenter, Iman Senter på Haugenstua i Oslo.

Organisasjonen ble startet i 2008 av den pakistanske ingeniørstudenten Fahad Qureshi, og hadde i 2011 over 1400 betalende medlemmer, i hovedsak studenter. I 2013 hadde tallet ifølge Qureshi selv steget til over 2000.

Det tydeligste eksempelet på hvordan Islam Net selv har presentert sitt budskap, er en video fra organisasjonens skandinaviske fredskonferanse på Hasle i Oslo, holdt 23. til 25. mars 2013. I en tale spurte Qureshi de rundt 1500 tilhørerne i en fullsatt sal:

«Hvor mange av dere er enige i at straffen som er beskrevet i Koranen og sunna, hvorvidt det er død, hvorvidt det er steining for utroskap, uansett hva det er, så lenge det er fra Allah og hans profet, er den best mulige straffen for menneskeheten, og at det er den vi burde praktisere i verden? Hvor mange er enige i det?»

Svært mange av de tilstedeværende rakk opp hånda. Videoen ble lagt ut på Islam Nets egen Youtube-kanal og omtalt av Dagbladet i oktober samme år. Qureshi avviste at dette betydde at forsamlingen ønsket sharia innført i Norge, og skrev at håndsopprekkingen kun uttrykte at praktiserende muslimer mener Gud vet best. Leder Rune Berglund Steen i Antirasistisk Senter kalte det likevel «et budskap preget av hat».

Den mest alvorlige dokumentasjonen av hva et slikt budskap kan føre til, kom fram under rettssaken mot en norsk IS-kvinne med pakistansk bakgrunn i Oslo tingrett i 2021. Ifølge Dagbladets dekning av saken vokste den tiltalte opp i en liberal muslimsk familie uten hijab. Som student ble hun kontaktet av jenter fra Islam Net mens hun leste på bønnerommet. Hun ble gradvis mer aktiv i organisasjonen, fikk verv, og prøvde niqab for første gang på Islam Nets fredskonferanse i 2012. Sammen med sine nærmeste venninner fra Islam Net gikk hun deretter videre til den langt mer ekstreme salafistgruppen Profetens Ummah, som åpent støttet IS og rekrutterte til hellig krig.

En kvinnelig sakkyndig fra PST vitnet i retten om nettopp denne mekanismen. Ifølge Dagbladet sa hun at Islam Net har brukt predikanter som har skapt tvil og åpnet for at både dødsstraff og væpnet kamp kan være legitimt, og at grensene mellom fredelig og voldelig salafisme er porøse, ved at personer og ideer beveger seg mellom de to miljøene.

Høyre-politiker Mahmoud Farahmand har pekt på at en av søstrene fra Bærum, med somalisk bakgrunn som i 2013 reiste til Syria og sluttet seg til IS, i tillegg til IS-kvinnen som senere ble tiltalt, hadde vært i kontakt med Islam Net. Av om lag 100 norske Syria-farere skal fire ha vært innom Islam Net før de ble ytterligere radikalisert av Profetens Ummah og brøt med Islam Net.

Islam Net har alltid tatt eksplisitt avstand fra IS og al-Qaida. Men organisasjonen har gjennom årene invitert en rekke internasjonale predikanter som gjør et slikt skille vanskelig å ta helt på alvor. Aftenpostens kartlegging fra 2015 dokumenterte flere av dem med navn og sitat. Den britiske lærden Haitham al-Haddad, gjest hos Islam Net i 2013 og 2015, har uttalt at Osama bin Laden kan være en martyr, at vold i ekteskapet er en privatsak, og at kvinner ikke bør jobbe. Bilal Philips, gjest hos Islam Net i 2010, har forsvart ekteskap med jenter ned til ni år, støttet flerkoneri og dødsstraff for utroskap, homofili og frafall fra islam, og er nektet innreise i Storbritannia, Australia, Tyskland, Kenya, Bangladesh og Filippinene.

Shady Alsuleiman, invitert i 2011, inviterte selv al-Qaida-lederen Anwar al-Awlaki til en av Australias største moskeer i 2009, og ville ikke ta avstand fra al-Awlaki da han besøkte Oslo i 2011. Han har også sagt at hiv er en straff fra Allah for utroskap og homofili. Den britiske predikanten kjent som «Dawah Man» kalte homofile «skitne, obskøne og skamløse» under et Islam Net-arrangement i påsken 2015. Abu Usamah at-Thahabi, instruktør ved Islam Nets eget AlMadinah Institute og gjest i 2013, har uttalt at «vi hater det ikke-troende folket».

Qureshi har selv ved flere anledninger kommet med tvetydige uttalelser. I september 2011 sa han til VG at man ikke kan kalle seg muslim dersom man er prinsipielt mot dødsstraff. Etter terrorangrepet mot Charlie Hebdo i januar 2015 fordømte han angrepet, men rev samtidig i stykker en tegning fra magasinet foran forsamlingen, med begrunnelsen at bladet hadde misbrukt ytringsfriheten til å mobbe muslimer.

Qureshi avviser konsekvent at organisasjonen fremmer ekstremisme. Allerede i 2013 svarte han på kritikk fra Antirasistisk Senter med at «vi jobber faktisk veldig aktivt med å forebygge radikalisering». Han har senere moderert egen retorikk om dødsstraff, men opprettholder i praksis et skille mellom hvordan islam bør praktiseres i Norge og i muslimske land, blant annet ved å støtte imamer som mener frafall fra islam kan straffes med døden dersom vedkommende samtidig «blir en kriger mot staten». Han avviser også blankt at organisasjonen har mottatt utenlandsk finansiering.

Det er denne historikken som gjør det vanskelig å ta ukritisk imot Islam Nets egen fortelling om seg selv som et forbilde på fredelig islam og integrering. Organisasjonen har aldri blitt holdt rettslig ansvarlig for det som skjedde videre med medlemmer som gikk over til Profetens Ummah.

Men mønsteret, dokumentert både i retten og i pressen over mer enn et tiår, er det samme:

Islam Net har fungert som første stoppested for unge som senere endte opp som overbeviste islamister, noen av dem i krig for IS.

Qureshi bruker her de samme metodene som Gaute Skjervø i et angrep mot Documents Espen Teigen, hvor han mener Teigen egentlig ikke er en journalist, men kun en mislykket person som sprer hat.

 


Kjøp boken på Document Forlag

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.