Qasim Ali mener at pakistanere kom til et Norge i endring – og bidro sterkt til å bygge landet. Han bruker velkjente gamle triks.

Qasim Ali er leder for MINORG, og beskriver de første pakistanerne som ankom Norge som arbeidsinnvandrere.

– De første pakistanerne kom ikke som flyktninger fra et ødelagt land, men som arbeidsinnvandrere. Mange reiste ut for å tjene penger, forsørge familie og sende kapital hjem, sier han til Utrop.

Men dette stemmer ikke med virkeligheten: De første pakistanerne ankom Norge på turistvisum e.l. og hadde ingen jobb å gå til. Så ble de bare værende etter at oppholdstillatelsen var overskredet.

Dette skjedde på slutten av 1960-tallet og begynnelsen av 1970-tallet, og så å si ingen av dem som ankom, var etterspurt i det norske arbeidsmarkedet. Ali skriver at mange av pakistanerne som ankom Norge, tok tungt arbeid i fabrikker, transport, industri og serviceyrker. Ali mener at de tok jobber, betalte skatt, etablerte familier og bidro til samfunnet, mens Norge selv ble rikere.

Videre skriver Ali om oljeeventyret som var i ferd med å starte denne perioden. På en merkelig måte forsøker han å gi de pakistanske innvandrerne æren for dette, på grunn av en geolog fra Irak!

Som eksempel på innvandreres bidrag til Norge trekker Ali fram Farouk Al-Kasim.

Al-Kasim kom til Norge i 1968 og fikk en sentral rolle i utviklingen av den norske oljeforvaltningen.

Klarte ikke Ali å finne et eneste pakistansk forbilde? Måtte han lete i Irak? Al-Kasim fremstår som en både dyktig geolog og en skikkelig fyr, men hans betydning for norsk oljehistorie er nok overdrevet, av naturlige årsaker. Han er uansett ikke pakistaner.

– Hovedpoenget mitt er at historien om pakistanske arbeidsinnvandrere ikke bør reduseres til takknemlighet eller belastning, sier Ali.

Nok en gang: Hva har pakistanere som ankom på kortvarig visum med en irakisk geolog å gjøre?

Quasim Ali kan alle triksene, og bruker den latterlige sammenligningen med rundt 800.000 nordmenn som utvandret til USA.

– Folk dro ut for å finne arbeid, verdighet og en bedre framtid. Fullt forståelig. Akkurat slik mange pakistanere senere gjorde i Europa.

Men sammenligningen er helt på jordet. Det var ingen velferdsstat som tok imot de norske innvandrerne til USA, de måtte klare seg selv for å overleve. Hvis dette hadde vært tilfellet i Norge da pakistanerne strømmet inn i Norge, hadde antageligvis over 90 prosent av dem aldri valgt den reisen.

Nesten ingen pakistanere valgte å bosette seg i Ungarn, Polen eller Portugal. Why not? Svaret er åpenbart: Der var det ingen gratis penger å hente.

Ali mener at pakistansk innvandring har fått uforholdsmessig stor plass i integreringsdebatten.

– Hvorfor norskpakistanere ofte forventes å ha egne talspersoner og stadig forklare sin tilhørighet, mens andre innvandrergrupper sjeldnere omtales på samme måte? spør han. Han spør også hvorfor enkelte grupper, særlig pakistanere og somaliere, oftere må bevise lojalitet og tilhørighet i Norge.

De fleste ekte nordmenn er ikke interessert i pakistanske eller somaliske talspersoner. Vi har lært at dette alltid ender opp med radikale imamer som absolutt ikke snakker for hele miljøet.

Men man kan fortsatt være motstander av innvandring fra disse landene, selv uten salafistiske talspersoner. Man kan jo ta en titt på kriminalstatistikken og statsbudsjettet?

Det er også interessant at vi har opplevd at pakistanere later som de er afghanere for å få status som flyktninger i Norge. Svindelen er åpenbar og velkjent, men mottiltakene er små og stusslige.

Massivt asyljuks har gitt pakistanere urett­messig opphold i Norge

Og er det ikke slik i dagens Norge at de som er kritiske til masseinnvandringen, er dem som blir utsatt for mest hets av gutmenschen som AUF-leder Gaute Skjervø, og til stadighet beskrives som rasister og fascister?

Er man for øvrig «ung» etter at man har fylt 32 år? Er det ingen som blir voksne i normal alder lenger?

Skjervø er et klassisk eksempel på disse moderne politikerne som aldri har hatt en vanlig jobb, kun offentlig finansierte oppdrag. Han har «jobbet» som miljøarbeider i Trondheim kommune, praktikant i Utenriksdepartementet og som rådgiver i Framtiden i våre hender.

Men Skjervø har selvsagt ikke gjennomført militærtjeneste, et offentlig oppdrag som han tydeligvis ikke fant tiltalende.

Ali mener at fordommer, identitetspolitikk og click bait kan prege samfunnsdebatten. Sine egne fordommer anser han tydeligvis som off limits. Selv har han vist sin støtte til ekstreme islamistiske organisasjoner som Islam Net og Profetens Ummah.

Qasim Ali mener at pakistanere gjorde en stor innsats for å bygge den norske velferdsstaten. I så fall bygde de den i stor grad av egeninteresse, siden de jobber så lite, sammenlignet med etniske nordmenn. Mesteparten av utgiftene til velferdsstaten finansieres tross alt av etnisk norske skatteslaver, og en stor del av deres sattepenger ender i lommene på innvandrerbefolkningen.

Har det pakistanske miljøet allerede rotet bort alle pengene fra taxi-svindelen for rundt 24 år siden? Eller kanskje gevinstene er sendt til hjemlandet, der mange såkalte norsk-pakistanere bygger rene herskapshus for en rimelig penge, i stor grad finansiert av norske skattebetalere eller andre ofre for ren svindel.

For ordens skyld: Jeg har i mange tiår hatt flere venner som er pakistanere, og mange av dem er folk jeg respekterer dypt. Det er disse aktivisteene, som Qasim Ali representerer, det er grunn til å mislike.

Alis bakgrunn er ukjent for meg, jeg klarer ikke en gang å finne hans etniske bakgrunn på mine søk online. Søkeresultatene indikerer en bakgrunn knyttet til det pakistanske miljøet i Norge, men gir ingen spesifikk informasjon om hvor han er født.

Kjøp «Europas underlige død»!