Leonard Grimstad vokste opp i en verden uten praktiserende kristne og anså seg selv som en overbevist ateist gjennom hele ungdomstiden.

I en reportasje publisert av NRK forteller tre og tyveåringen om hvordan vitenskapen var det eneste beviset han trengte for å avvise tanken på en gud. Likevel skulle en endring i algoritmene på sosiale medier føre ham inn på en vei han aldri hadde sett for seg.

Sosiale medier som døråpner til troen

Det var i løpet av et år i Forsvaret at nysgjerrigheten ble tent etter møter med kristne som utfordret fordommene hans. Svarene fant han imidlertid ikke i kirkerommet først men på skjermen gjennom Instagram og YouTube. Gjennom det han kaller en åtte måneder lang fase med sosiale medier ble han presentert for kristne apologeter som brukte logikk og argumentasjon for å forsvare troen. Leonard forklarer til NRK at disse plattformene gjorde troen sannsynlig for ham og at det var dette som fikk ham til å plukke opp Bibelen og oppsøke en fysisk kirke.

En søken etter autoritet og ærbødighet

Da han først begynte å oppsøke gudstjenester var det den katolske messen som ga ham den freden han søkte. Han beskriver opplevelsen som noe helt unikt og trekker frem at kirken ikke er et sted for underholdning men for å ære Gud. For Leonard var det noe dypt ærbødig over det katolske uttrykket som appellerte til ham. Sogneprest Florian Pletscher i St. Olav domkirke i Trondheim bekrefter at de stadig opplever at nye mennesker banker på døren for å få hjelp til å forstå troen. Han ser en tendens der unge mennesker fra helt sekulære hjem søker seg mot et koordinatsystem for livet i en tid preget av informasjonsstøy.

Kraftig vekst i det katolske miljøet

Tallene viser at Leonard Grimstad ikke er alene om å finne veien til katolisismen i Norge. Den katolske kirken er i dag det største kristne trossamfunnet i landet utenfor Den norske kirke og medlemstallet har økt fra i overkant av nittifem tusen i 2015 til over hundre og sekstiåtte tusen i 2025. Dette utgjør en økning på syttiseks prosent på ti år. Forskere peker på at denne dragningen mot tradisjonell tro kan sees på som en motreaksjon til en digital hverdag der mange søker seg tilbake til en europeisk og norsk grunnvoll fremfor østlig religiøsitet. I løpet av de siste syv årene har denne utviklingen blitt spesielt tydelig blant unge voksne.

Sann frihet gjennom faste rammer

Etter å ha blitt ledet til troen via digitale plattformer har tre og tyveåringen nå tatt det radikale valget å slette sosiale medier og bytte ut smarttelefonen. Han mener at Gud brukte teknologien for å nå ham men at han nå finner mer verdi i bøker og fysiske fellesskap. Leonard sammenligner Guds bud med reglene i fotball og påpeker at rammer ikke begrenser friheten men er det som gjør at man kan blomstre som menneske. Hverken den moderne frigjøringen fra alle regler eller den konstante støyen fra nettet ga ham den sannheten han til slutt fant i den katolske tradisjonen.

Kjøp «Mesteren og Margarita»! Du kan også kjøpe den som ebok her.