«What is so special about them is that taken together they show the full banality of preparations for something very evil. The people recorded are preparing a war as if they were preparing a vacation. It’s a chilling warning that any group of determined people with enough power in their hands can start a war anywhere in the world, anytime,» said one tribunal insider.

Det sier altså en insider i Haag-domstolen om telefonsamtalene mellom de serbiske lederne. La meg supplere med en banal historie fra vår egen virkeligehet: Morgenbladet ledes som kjent av kulturmennesket Alf van der Hagen. For et par uker siden skrev han om et bilde i boken «Frys» av Roy Andersson. Det viser en eksekusjonspeletong av tyske soldater som skal til å henrette jugoslaviske sivile. En tysk soldat, Josef Schultz, nekter å delta og forlater rekken av soldater for å gå over på ofrenes side. Historien har gjort sterkt inntrykk på Hagen. Men man kan spørre om historien har hatt noen videre betydning, for hans avis trykket uken før et innlegg av en såkalt Balkan-forsker, Øyvind Hvenekilde Seim, som går svært langt i å forsvare serbernes barbari i årene 1991-1995. Hvordan er det mulig å beundre Shultz og samtidig trykke innlegg som unnskylder serbernes rasistiske storhetsvanvidd?

De har overhodet ingen berettigelse. Forsvar for folkemord har ikke det, hverken før eller etter.

Denne Balkan-revisjonismen er like farlig som den nazistiske. Den forsøker å omstøte historiske fakta. Alle som er med å gi næring til slike forsøk, er ikke bare med på å unnskylde forbryterne, de grumser også til fortiden slik at den ikke blir noe rettesnor, men lettere kan gjentas.