NTB opplyser at Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) mottok litt over seks tusen søknader om godkjenning av utenlandsk utdanning i fjor, hvilket er ny rekord og en fordobling siden 2009.

Det totale antallet søknader kan likevel ikke unngå å være høyere:

NOKUT godkjenner all høyere utdanning med unntak av yrkesutdanning, som for eksempel lærer, lege og sykepleier. Disse har egne instanser for autorisasjon.

Utlendingene har mer realfag, sier NOKUT-direktør Terje Mørland:

Sammenlignet med norske akademikere har en større andel av utlendingene realfaglig bakgrunn. Mørland påpeker at en stor del av arbeidsinnvandringen kommer fra østeuropeiske land der tyngre realfaglig bakgrunn er vanligere enn i Norge.

Mørland, som kanskje ikke setter verdensrekord i habilitet, synes det hele er fint og flott:

– Innvandrerbefolkningen representerer en kompetanse vi trenger i Norge. Ved å hjelpe den enkelte inn på norsk arbeidsmarked og hjelper vi også norske arbeidsgivere å få tak i kompetanse, sier Mørland.

Han ser ikke økt, høykvalifisert arbeidsinnvandring som trussel på noe plan for norsk arbeidsmarked:

– Dette er positivt for våre søkere, arbeidsgivere som etterspør kompetanse og for samfunnet som helhet.

Igjen er det typisk at man ignorerer både at opphavslandet har tapt kompetanse, og at høyt utdannede personer i ankomstlandet har fått så mye konkurranse at ganske mange av dem ikke kan unngå å bli skadelidende.

Hva er egentlig proporsjonene i det hele?

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det fullføres ca. 40.000 universitets- og høyskoleutdanninger i Norge i løpet av ett år. Om man begrenser seg til universitetene og de vitenskapelige høyskolene, som vel er de mest relevante institusjonene når det er tale om «tyngre realfaglig bakgrunn», er tallet noe under 22.000.

Om man sammenholder disse tallene med at det kommer flere enn 6.000 ekstra med høyere utdanning på ett år, er det åpenbart en så sterk økning på tilbudssiden at det ikke kan unngå å holde lønningene nede hos innfødte med tilsvarende bakgrunn.

Merkelig er det også at man ikke problematiserer at det tilsynelatende utdannes for få personer med realfaglig bakgrunn i Norge. Hvis det er sånn at landet ikke er i nærheten av å produsere den kompetansen det trenger, må det erkjennes som en strukturell defekt hos en kulturnasjon – om det er dét man vil være.

Aftenposten. Utenlandske akademikere setter rekord i Norge
SSB: Fullførte utdanninger ved universiteter og høgskoler, 2011/2012