Min datter har fødselsdag idag. Det startet med at min kjæreste, min kone, kom gråtende til meg og fortalte at hun var gravid: «Hva skal vi gjøre?» spurte hun. Jeg svarte med å ta henne til meg og kastet henne noen meter opp i luften for å muntre henne opp. Da hun i kontrollerte former ramlet ned igjen svarte jeg: – Da skal vi bli foreldre.
Hun så på meg et sekund:
– Da skal vi gifte oss. Jeg visste instinktivt og øyeblikkelig at det lå skjebne i luften. Noen måneder senere giftet vi oss og noen uker senere fikk vi en datter.
Et «forkledd» innlegg i debatten om abort
Denne artikkelen skal handle om hvor unik hun er, vår datter. Men ikke bare det, den skal handle om deg som leser, hvor unik du er.
Da jeg begynte å kladde ned de nedenfor følgende tanker, så jeg for meg en form for «meta-argumentasjon» mot abortus provocatus, mot kvinnens suverene rett til å abortere sitt ufødte barn, mot det folkemorderiske standpunktet «min kropp, mitt valg» – noe som for alltid burde gått som Abortus provocatus criminalis med mindre det står mellom et liv som truer et annet liv:
Med andre ord et innlegg i debatten om abort forkledd som et tankeeksperiment om hvor sannsynlig eller rettere sagt usannsynlig, det er at vår datter, du og jeg, alle andre og hvem som helst, overhodet er blitt født og er til.
Dette er blitt forsøkt beregnet på ulike måter – og den negative sannsynligheten er så ekstrem at den overgår antall atomer i det observerbare univers, ca. 10⁸⁰. Som tankeeksperiment er dette skremmende fascinerende, å skrive om det ligger fjernt fra undertegnedes kompetanse, men jeg gjør det allikevel.
Sannsynligheten for at det skulle bli deg var én til antall partikler i universet
Et gjennomsnittlig antall sædseller som aktiveres når mann og kvinne forenes i guddommelig lykke, ligger mellom 200 og 300 millioner. Én av disse millionene skal dypt inne i kvinnens mystiske indre, erobre egget.
Det tilsier at du som nettopp nu leser dette, hadde rundt 250 millioner konkurrenter. De fleste av dem var omtrent like sprek som deg – men det var du som vant kappløpet. I denne kalkylen er ikke egget tatt med. Heller ikke timingen.
En kvinne produserer tre til fire hundre egg i løpet av livet. Dine foreldre måtte møtes, bli et par og forenes i hellig kjærlighet – og det måtte skje på nettopp ditt eggs tidspunkt – og du, den akkurate sædcellen som var deg, måtte vinne kappløpet mot egget. Et grovt estimat tilsier at sannsynligheten for at det skulle bli deg var rundt én av 400 billioner.
Hvis vi går sånn omtrent 300 år tilbake – eller ti generasjoner – må alle par i blodlinjen ha møttes og riktig frø må ha truffet på det akkurate egg på det akkurate tidspunkt. Det reduserer muligheten for at du skulle bli til, til noe sånt som én av 10⁴⁰⁰ eller 10⁵⁰⁰ – tall langt større enn antall mulige partikler i universet.
Menneskegenomet har ca. tre milliarder basepar. Antall mulige kombinasjoner er enormt. Noen grove beregninger gir én av 10⁶⁰⁰ til 10⁸⁰⁰ bare for det genetiske lotteriet – uten å regne med miljø, oppvekst eller tilfeldigheter som former liv og personlighet.
«Du vant livets lotteri»
I et kosmisk perspektiv må universet ha de riktige fysiske konstantene for at akkurat du skulle eksistere. Videre måtte jorden dannes, liv oppstå, evolusjon føre til homo sapiens. Din spesifikke blodlinje måtte overleve kriger, sult, sykdom i titusenvis av år, alle forfedre fra Adam og Eva måtte møtes og reprodusere akkurat riktig.
Totalt tall som én til 10¹⁰⁰⁰⁰⁰ eller mer dukker opp i spekulative beregninger – tall så hinsides at det ikke gir mening.
Sannsynligheten var så nær null som det overhodet går an … allikevel er du her. «Du vant livets lotteri,» som folk sier. Sannsynligheten for at en annen og ikke du skulle bli født, var 99,9999999999999999996 prosent … og så ble det deg!
Man kan bli religiøs av mindre.
Kjøp Paul Grøtvedts bok! Kjøp e-boken her.
