Regjeringen foreslår et «slitertillegg» for pensjonister på cirka 34.000 kroner i året. Du må ha jobbet i 35 år og tjent mindre enn 970.000 kroner i året for å få det.

– Slitertillegget skal – som navnet tilsier – sørge for at du kan gå av tidligere med pensjon hvis du har stått i et langt arbeidsliv og er sliten og ikke skal jobbe lenger, sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) til NTB.

Historien om slitertillegget går tilbake til pensjonsforliket fra 2024, der alle partiene utenom Rødt og Frp var med.

De ble enige om et pensjonssystem som belønner dem som står lenger i arbeid. Samtidig vedtok de en ordning for dem som ikke klarer dette, nemlig slitertillegget.

– De som har en lang yrkeskarriere bak seg, skal kunne få en økonomisk trygghet ved å gå av fem år før vanlig pensjonsalder. Det vil gi mulighet til å gå av fra det som er 62 år i dag, sier Stenseng.

Ordningen regjeringen nå foreslår, er litt komplisert, slik det ofte er med pensjonsordninger. Men her er et forsøk på å forklare det:

Summen på slitertillegget settes til 0,25 Grunnbeløp (G) i året, per i dag cirka 34.000 kroner.

I tillegg foreslår regjeringen at slitertillegget skal regnes med når man vurderer om noen kan ta ut pensjon før normert pensjonsalder. Dette har vært et stridstema.

– Når slitertillegget teller med, er det for å sørge for at folk med lave og moderate lønninger også har mulighet til å gå av tidlig, og med slitertillegg får de en bedre pensjon når de går av, sier Stenseng.

Som følge av dette foreslår regjeringen også at slitertillegget skal vare livet ut.

– Vi er opptatt av at du ikke skal risikere å få en vesentlig nedgang i kjøpekraften når du fyller 80, forklarer arbeidsministeren.

Hun innrømmer at disse to punktene kan bidra til at flere velger å slutte tidlig.

– Nettopp derfor, det at slitertillegget inngår når du beregner pensjon, og at det skal være livsvarig, gjør at vi må ha en innramming som gjør at du ikke mister insentivet til å jobbe. Samtidig må vi treffe dem som faktisk er slitere, sier Stenseng.

Og da kommer vi til kriteriene som regjeringen skisserer for slitertillegget. Det er at:

* Du må ha stått i arbeidslivet i minimum 35 år.

* Du må ha hatt en inntekt på minimum 2,5 G, cirka 270.000 kroner i dag, gjennom disse årene.

* Hvert av de siste ti årene før du pensjonerer deg, må du ha hatt en inntekt på 2 G.

* Hvis du har tjent mer enn 7,1 G i snitt de siste tre årene, tilsvarende cirka 970.000 kroner, faller man ut av ordningen.

Kravet om 35 år i arbeidslivet fører til at folk som kom sent i gang med arbeid, faller ut av ordningen.

– 35 år betyr at de som har yrkesfagutdanning og fagbrev selvfølgelig kan kvalifisere. Du kan også ha tatt en bachelorgrad, og også mer enn treårig høyere utdanning, og fortsatt kvalifisere. Det betyr for eksempel at mange i helse- og omsorgsyrker er innbefattet, sier Stenseng.

– Vi mener at 35 år er rimelig, sier hun.

Det betyr at hvis man har jobbet akkurat ett år for lite, kan man gå glipp av slitertillegg hvert år resten av livet.

Men Stenseng påpeker at man da for eksempel kan jobbe ett år til, til man for eksempel er 63 år gammel – og bli kvalifisert.

– Jeg tror du alltid vil finne eksempler på noen som ikke kvalifiserer, og som tenker at de burde vært en del av ordningen. Men vi må sette et tak eller en grense et sted. Slik er det med alle ordninger.

– Vi mener at vi har ivaretatt balansen mellom at det skal lønne seg å jobbe lenger, og treffe de som er slitne etter et langt arbeidsliv, på en god måte.

LO-leder Kine Asper Vistnes sier at hun mener regjeringens ordning sikrer sliterne en verdig pensjon.

– LO har vært tydelig på at når pensjonsalderen økes, må sliterne sikres, sier hun.

Hun understreker at det har vært en forutsetning for at LO har støttet opp om pensjonsforliket i Stortinget fra 2024.

– For oss er dette en viktig seier som vil gjøre alderdommen bedre for dem som har hatt tunge, krevende jobber gjennom et langt yrkesliv. Sliterne våre kan med denne ordningen gå ut av arbeidslivet med verdighet, sier Vistnes.

(©NTB)