Jeg skal innrømme at det plager meg når jeg leser kritikk av Document. Særlig når kritikken er urettferdig og usann. Og dessverre er det ofte tilfellet.

Som den nylige kritikken fra en viss «ung-ish» politiker. Jeg skal la være å nevne navnet hans. Han kan jo få et nytt kjernefysisk meltdown, med liberale tårer flommende i gatene.

Men denne typen urettferdig kritikk av Document plager meg. Derfor ble jeg oppriktig glad da jeg leste Vebjørn Selbekks forsvar for Document. Eller rettere sagt: document.no. Den skrivemåten er hans, ikke min.

Jeg leste Hans Rustads artikkel om Selbekks oppgjør med politikeren som ville ha oss stengt ute, og måtte faktisk lese den to ganger. Her var altså en respektert redaktør i Dagen som faktisk forsvarte Document. Det skjer ikke hver dag.

Har det egentlig skjedd før, forresten?

Jeg leste videre og ble oppriktig oppmuntret. Dette var jo litt av en sak. Jeg gikk til og med fra document.no over til nettavisen.no for å lese hele kommentaren.

Er dette virkelig? tenkte jeg og sjekket kalenderen for å se om det ikke var 1. april. Men nei. Det var bare en helt vanlig dag i en ikke så veldig vanlig verden.

Endelig! Noen forsvarer oss! Dette er jo fantastisk! Jeg måtte stoppe lesingen et øyeblikk for å hente Kleenex-esken. Det var vanskelig å lese gjennom alle gledestårene.

Og så kom jeg til siste avsnitt.

Vent litt … hva var det egentlig du sa om oss? Mer radikale …?? WTF?

Selbekk skriver:

Hvis de sparkes ut etter initiativ av AUF-lederen, så blir jo ikke document.no noe mindre innvandringskritisk eller mer positiv til norsk sosialdemokrati. Dersom de ikke lenger trenger å forholde seg til presseetikken, kan utviklingen i stedet gå i en enda mer radikalisert retning.

Kleenex-esken min var nå tom etter å ha tørket bort en flom av tårer, denne gangen tårer av sorg og sinne.

For hva mener Selbekk egentlig med «enda mer radikalisert retning»? Mener han seriøst at redaksjonen og vi journalistene i document.no er radikale?

Jeg har hatt den største respekt for Selbekk, stort sett. Han skiller seg ut i medielandskapet og behandler oss ikke som søppel. Jeg ser på ham som en av oss. Men tydeligvis mener han at vi er radikale.

Det er ikke akkurat en liten karakteristikk. Det er en ganske alvorlig beskrivelse av en redaksjon og journalistikken den driver med.

Og hva ser han egentlig for seg hvis document.no blir kastet ut av Redaktørforeningen? At vi tar på oss de hvite hettene gjemt bakerst i skapet, bytter ut logoen vår med et hakekors og slipper løs våre innerste ekstremister?

Selbekk skrev et fantastisk innlegg og fortalte hvordan AUF-lederens tirade mot document.no fikk blodet hans til å bruse. Likevel ble noe ødelagt da han ser ut til å mene at vi allerede er så radikaliserte at dersom vi blir frigjort fra presseetikkens rammer, kan vi bli enda mer radikale.

Det er en ganske merkelig måte å forsvare noen på.

Så jeg sitter igjen med et spørsmål jeg oppriktig gjerne skulle hatt svar på: Selbekk, hva mener du egentlig med «enda mer radikalisert retning»?

Hvorfor «document.no»?

Og nå kommer det som sikkert kan kalles flisespikkeri. Og hvem er jeg til å rette på andres språk når jeg fortsatt sliter med mitt eget morsmål etter å ha skrevet svært lite norsk i flere tiår før jeg begynte i Document?

Men hvorfor er Document skrevet som document.no gjennom hele kommentaren? Elleve ganger. Jeg forstår at det er domenenavnet vårt. Men vi er ikke et domene. Vi er ekte mennesker, og vi har et ekte navn: Document.

Hvis jeg skriver om norske medier, skriver jeg ikke dagen.no, nrk.no eller aftenposten.no. Eller kanskje jeg skal begynne å omtale dem slik?

Jeg vet ikke om man gjør det samme i Norge, men i USA kan bevisst bruk av liten forbokstav i et egennavn noen ganger være en måte å signalisere respektløshet på, eller å nekte en institusjon den statusen som normalt følger med navnet.

Tenk på å skrive «washington post» i stedet for «Washington Post», «trump» i stedet for «Trump», eller «israel» i stedet for «Israel».

Kanskje det ikke er det som har skjedd her. Jeg vet ikke. Men min konspiratoriske hjerne begynner jo å lure på om det finnes en liten regel et sted i Nettavisen om at Document skal skrives som document.no.

Det var alt jeg hadde å si om den saken.

Jeg setter fortsatt pris på ditt forsvar for DOCUMENT, Vebjørn Selbekk.

Jeg skulle bare ønske jeg klarte å komme forbi den lille detaljen at vi tydeligvis er bare én presseetikk unna å bli enda mer radikale.

Men «Peace out». Nå må jeg finne frem den hvite kappen. Det er visst noen KKK-marsjer som venter.

Selbekk: Når fikk politikere rett til å oppkaste seg til over­redaktører?