Så mange som  55 prosent svarer at de trenger avstand fra nyheter, krig og konflikter, viser en undersøkelse fra Medietilsynet. Det er en ny trend at folk blir utslitt av mediene og kobler seg av. For de som vil styre opinionen byr det på problemer. Direktør i Medietilsynet er bekymret for at folk da vender seg til alternative medier.

– Dersom grupper i befolkningen kobler seg av den felles nyhetsstrømmen eller orienterer seg gjennom mer alternative kilder, kan dette bidra til større uenighet om virkelighetsbildet, gi et mer fragmentert og polarisert samfunn og svekke den demokratiske beredskapen, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet i en pressemelding.

Hva skulle være problemet med uenighet om virkelighetsbildet? Er ikke noe av poenget med et demokrati at man tillater og oppfordrer til mangfold? I stedet bruker Velsand uttrykket «den felles nyhetsstrømmen». Hvordan vil hun få til den? Det kan bare skje gjennom kontroll og sensur. Er det det Medietilsynet går inn for?

Dette var alarmerende oppfatninger fra en så sentral figur.

Det er flere funn som gir grunn til ettertanke:  12 prosent kobler seg av mer varig fra mediene.

42 prosent blir utslitt av mengden nyheter, mens 41 prosent opplever nyhetene som for negative.

Dette er oppfatninger også Document hører fra noen av våre lesere. De orker ikke ta inn over seg alt det negative. Det ødelegger noe av hverdagsgleden. Det betyr ikke at de skyver virkeligheten fra seg, de vil bare ha den på avstand.

Det er andre tall som burde bekymre Velsand vel så mye:

25 prosent oppgir manglende troverdighet som årsak til at de tar pause.

Det er et meget høyt tall. Tør Medietilsynet bore i hvorfor? Hva er det som har utløst mistilliten? Det må være ett av de vesentligste spørsmål tilsynet kan stille. Men tør de?

I pressemeldingen utdyper Velsand bekymringen og kobler det til «totalberedskap». Mediene inngår nå i myndighetenes krigsberedskap og de kan ikke føre krig hvis alternative medier har for stort gjennomslag.

– Dersom grupper i befolkningen kobler seg av den felles nyhetsstrømmen, eller orienterer seg gjennom mer alternative kilder, kan dette bidra til større uenighet om virkelighetsbildet, gi et mer fragmentert og polarisert samfunn, og svekke den demokratiske beredskapen. Dette kan igjen svekke motstandskraften mot feil- og desinformasjon, og over tid gjøre at deler av befolkningen blir vanskeligere å nå med viktig informasjon i kriser, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet.

Oversatt: Hvis folk skulle få sans eller forstå Trumps og USAs handelmåter og synspunkter kan det gi et mer polarisert og fragmentert samfunn. Da vil «motstandskraften» mot feilinformasjon og desinformasjon svekkes. Da vil det blir vanskeligere å få folk til å gjøre det myndighetene vil.

Men hvor er den frie vilje oppe i alt dette? Hvor er den frie borger? Skal han ha noe valgfrihet? Friheten er valgt bort fra ligningen Velsand opererer med. Hvis borgeren har andre meninger enn «fellesstrømmen» utgjør han en fare.

Det er utrolig å se argumentasjonen for et ensformet samfunn bli argumentert på en så naiv måte. Det virker ikke som om Velsand forstår hva hun selv sier. Hun leder en stor organisasjon. Hvis dette er holdningene i medie-Norge står det dårlig til med pressefriheten.

Undersøkelsen forteller om synkende tillit blant publikum. Her er det mye interessaant å grave i, særlig når det gjelder de unges holdning med redaksjonsstyrte medier:

Blant dem som tar nyhetspauser, sier 55 prosent at de trenger avstand fra nyheter om krig og konflikter. 42 prosent blir utslitt av mengden nyheter, mens 41 prosent opplever nyhetene som for negative. 25 prosent oppgir manglende troverdighet som årsak til at de tar pause.

Undersøkelsen deler respondentene i tre hovedgrupper: 55 prosent er aktive nyhetsbrukere, 25 prosent er nyhetsmette, mens 12 prosent er nyhetsunnvikere. De nyhetsmette følger med på nyheter, men tar bevisste pauser – ofte fra bestemte saker eller temaer.

– For mange handler det om å regulere egen mediebruk. De ønsker ikke nødvendigvis å koble seg helt av, men opplever at de trenger avstand fra deler av nyhetsbildet, sier Velsand.

Overvekt av unge og menn blant nyhetsunnvikerne

12 prosent karakteriseres som nyhetsunnvikere, det vil si at de kobler seg av redaktørstyrte medier på mer varig basis. Blant nyhetsunnvikerne er det en overvekt av menn og yngre personer, gjerne mellom 25 og 34 år, og av personer som har lav tillit til redaktørstyrte medier. 37 prosent oppgir lav troverdighet som grunn til at de unngår redaktørstyrte nyheter, og at disse nyhetskildene oppleves som mindre relevante enn andre kilder.

Nyhetsunnvikerne er likevel ikke uinteresserte i informasjon. De oppgir blant annet familie, venner og kollegaer, podkaster, offentlige nettsider, KI-tjenester, nettfora, influensere og eksperter som kilder de bruker for å orientere seg.

Nyhetsunnvikere minner mistenkelig om ordet «avviker» og det er neppe tilfeldig. Det er denne gruppen som alarmerer myndighetene, for hvis unge menn er blitt turn-off, hvem skal da utkjempe krigen?

Hvis Velsand hadde hatt kontakt med disse «avvikerne» ville hun forstått at ord som totalforsvar og totalberedskap trigger dem i negativ retning. Men hun snakker som om de unge lar seg dirigere. Det autoritære er innebygd i hennes forestillinger om verden.

Medietilsynet mener at utviklingen kan utfordre beredskapen

Medietilsynet peker på at en utvikling der en større andel kobler seg av nyhetsstrømmen, kan få konsekvenser i et beredskapsperspektiv.

– I en krise må vi være sikre på at informasjonen når fram til hele befolkningen. Derfor er det behov for mer kunnskap om hvordan ulike grupper orienterer seg, og hvordan flest mulig kan nås med korrekt og troverdig informasjon. Totalforsvarsåret er en god anledning til å diskutere disse spørsmålene, sier Velsand.

Påhengt til slutt er formålsparagrafen med honnørordene mediemangfold og ytringsfrihet, men de er helt frikoblet det Velsand sier.

Om Medietilsynet

Medietilsynet skal bidra til å realisere statens mediepolitiske mål. Våre hovedoppgaver er å fremme demokrati og ytringsfrihet gjennom mediemangfold og kritisk medieforståelse. Vi veileder barn og unge i bruk av digitale medier, fører tilsyn med aldersgrenser for film, forvalter støtteordninger, fordeler pressestøtte og fører tilsyn med kringkasting. Tilsynet er underlagt Kultur- og likestillingsdepartementet.