Russland mangler soldater ved fronten. Nå forbereder Kreml etter alt å dømme en ny runde med mobilisering som eksperter mener kan koste president Vladimir Putin dyrt.

Kreml forbereder seg på en ny mobiliseringsrunde, ifølge
britiske The Telegraph. Det kan bli den første siden september 2022. Mobiliseringen skal angivelig begynne etter valget 20. september, rapporterer avisen, som siterer kilder brukt av russiske medier.

Professor Håkon Lunde Saxi ved Forsvarets høgskole betegner det som svært risikabelt for myndighetene å mobilisere russere til krigen, særlig fra Moskva og St. Petersburg.

– Det kan bli en stor utfordring for legitimiteten til dagens russiske regime. Derfor antas det at Putin vil ønske å unngå dette så lenge som mulig, skriver han i en epost til NTB.

Ifølge den britiske avisen vil presidenten heller fortsette å lokke frivillige med store bonuser, samt bruke kriminelle og andre nederst på rangstigen.

I april sendte russerne nesten to tusen kontraktssoldater inn i krigen, ifølge den uavhengige nettavisen Verstka. En kontraktssoldat er en person som frivillig har underskrevet en kontrakt med forsvarsdepartementet mot godtgjørelse. I mai sank antallet slike under 1500. Det er rundt tusen færre soldater enn i fjor.

Ifølge en kilde i Moskvas bystyre, som avisen siterer, fortsetter nedgangen.

– Det er gjennomgående elendig her. Få møter opp, og enda færre er motiverte, sier kilden.

Saxi forklarer at Russland inntil nylig rekrutterte omtrent like mange soldater hver måned som de mistet, rundt 30.000 personer.

– Det siste året har tallet falt noe. Dette kan tyde på at dagens rekrutteringsmodell ikke lenger dekker tapene, skriver han.

Derfor har regimet den siste tiden tatt omfattende grep for å snu situasjonen.

I april meldte CNN
at forsvaret målrettet forsøker å verve studenter, også ved prestisjeuniversiteter i Moskva. Myndighetene har tidligere forsøkt å skjerme innbyggerne der fra krigen, ifølge
The Atlantic.

Tidligere oberstløytnant ved den svenske Forsvarshøgskolen, Joakim Paasikivi, mener det finnes flere tegn på at den russiske hæren sliter med å få tak i mannskaper. Han peker på at Russland for eksempel har forsøkt å rekruttere soldater fra land i Kaukasus, Afrika og Asia.

Han sier at russerne tilbyr stadig større bonuser til dem som drar til fronten, men at dette varierer fordi den russiske staten nå har mindre penger. Samtidig understreker Paasikivi at bonusene er høyt prioritert, og at myndighetene derfor nedprioriterer andre samfunnssektorer.

Men nå kan det altså se ut at flere i Putins krets ikke ser noen annen utvei enn å iverksette en mobilisering.

Det avviser russiske myndigheter kontant.

– Det er foreløpig ikke behov for å kunngjøre en ny mobiliseringsbølge, sier
nestleder i Russlands nasjonale sikkerhetsråd, Dmitrij Medvedev, til det statlige nyhetsbyrået RIA Novosti.

Men den russiske økonomien kan indikere noe annet.

Da tidligere general Andrej Guruljev skrev
på Telegram at det «i kulissene» var snakk om en ny stor mobilisering til høsten, tok det bare få uker før Gazprom-aksjen
falt. Det er uklart om generalens uttalelse hadde direkte sammenheng med fallet, men det statseide energiselskapet opplevde noe lignende
da Russland kunngjorde delvis mobilisering i september 2022.

Oberstløytnant Paasikivi mener en ny runde med mobilisering er lettere sagt enn gjort.

– De som kan bli utkalt, må få tilstrekkelig utdanning og utrustning for å kunne gjøre noen militær nytte, sier han.

Under den delvise mobiliseringen i september 2022 skaffet Russland 300.000 soldater. Til gjengjeld rømte hundretusenvis av stridsdyktige russere. Det brøt ut protester flere steder i landet.

Den gang skrev lederen av det russiske føderasjonsrådet, Valentina Matvijenko, på Telegram at hun mente det var uakseptabelt at også menn uten militær erfaring ble kalt inn.

– Etter min mening er det helt berettiget at det vekker sterke reaksjoner i samfunnet, skrev Matvijenko i en melding gjengitt av nyhetsbyrået Reuters.

Ifølge Paasikivi er det viktig for Putin å unngå at denne typen folkelig misnøye oppstår igjen. Oberstløytnanten frykter at uroen kan smitte over på Belarus og andre naboland som presidenten ønsker å være på god fot med.

– Det kan få veldig farlige følger hvis det blir omfattende misnøye, mener han.

(©NTB)