Rekken av frittalende menn som Fremskrittspartiet i løpet av de siste årene har kastrert eller kastet ut, er blitt så lang at det ikke dreier seg om enkeltstående overtramp fra personene det handler om, men om en bevisst strategi for å strømlinjeforme og polere partiet med sikte på å gjøre seg spiselig for Høyre og dermed kunne ta makten.

FrP har på nokså kort tid fremmedgjort, degradert, kvittet seg med, temmet eller dressert til det ugjenkjennelige Christian Tybring-Gjedde, Geir Ugland Jacobsen, Kent Andersen, Espen Teigen, Per-Willy Amundsen, Tor André Johnsen, Hårek Hansen … Jon Helgheims karriere ble forsinket. Og Carl I. Hagen har ikke tenner igjen til å motvirke utviklingen.

Isolert sett trenger ikke hvert enkelt tilfelle vitne om at det er noe alvorlig gæernt med partiet. Amundsen burde kanskje ikke ha postet til Facebook etter noen runder med whisky. Men han hadde utvilsomt rett i at «islam har en hel gjeng med psykopater som dreper». Hvorfor kunne han ikke i stedet fått en medalje for den replikken?

Men når man trekker en linje gjennom alle punktene, er det ikke noe pent bilde som avtegner seg. Vi kan like gjerne omdøpe FrP til Frøkenpartiet, eller kanskje Fruepartiet.

Fra frøken Jensen til fru Listhaug har FrP endt opp med en gjeng som kan vinne valg, men når det ikke blir noen med baller igjen i partiet, kan det norske folket bare glemme å få noe oppgjør med den nasjonsødeleggende politikken som har vært ført i flere tiår nå.

Hva hjelper det å vinne valg hvis du ikke kan redde landet? Hva tjener det en mann hvis han vinner hele verden, men taper sin sjel?

Gjør det tankeeksperimentet at det var Tybring-Gjedde og øvrige nevnte som i dag var toneangivende personer i FrP, mens Jensen og Listhaug var ekskludert eller henvist til hundehuset. Ville ikke det ha vært et parti med bedre forutsetninger for å gripe fatt i dagens problemer?

Listhaug har fra tid til annen debattert med Eivind Trædal. Rykende uenig, naturligvis, men hun anerkjenner ham som en legitim motdebattant. Det er ille nok, men det største problemet er at hun og Eivind Trædal ganske sikkert er rørende enige om hva som var rett straff for Hårek Hansen: sparken fra jobben og eksklusjon fra partiet.

FrP-ledelsen behandler nå sine egne sånn venstresiden behandlet Carl I. Hagen.

Man skjønner jo at Listhaug vil kaste nordmennene for løvene med samme letthet som hun har ofret eller kastrert alfahannene i partiet, personer av den typen som gav henne assosiasjoner til nasjonalsosialismen.

Matt Goodwin, forfatter av «Suicide of a Nation» (som Document skal utgi) og politiker for Reform UK, har sagt at for å redde Storbritannia, må det britiske folket kvitte seg med makteliten.

Det er kanskje mer enn det norske folket klarer, men om store land som Storbritannia, Tyskland og Frankrike går foran, er det håp for oss også.

Goodwin ville ganske sikkert blitt ekskludert fra FrP, men kanskje er han en valgvinner om ikke så lenge lell.