EUs grønne skifte ruller videre trass enorme kostnader og manglende resultater. For å oppnå klimamålene og skape «lavutslippsamfunnet» i 2050, har EUs klimapolitikere vedtatt at hydrogen er en avgjørende faktor. Nå har de to private, norske selskapene GreenH og Gen2 Energy blitt tildelt 675 millioner kroner hver for å skape hydrogenfabrikker som man håper skal forsyne fremtidens skipsfart.

Hvert år arrangerer Europakommisjonen auksjoner, hvor klima-industrien kan søke om midler. I den tredje auksjonen for den europeiske hydrogenbanken var de norske selskapene to av ni hydrogenproduksjonsprosjekter som vant lottogevinsten. Til sammen deler EU ut rundt 12,5 milliarder kroner til private aktører som vil «redde kloden». Midlene kommer fra EUs kvotehandelssystem (ETS) og går til prosjekter i til sammen syv land.

Stor pengestrøm uten forpliktelser

Pengestrømmen utløser naturligvis stor jubel hos GreenH som skal bygge fabrikk på Sola i Rogaland, mens Gen2 Energy har lovet å bygge fabrikk på Mosjøen i årevis. Nå satser man å ha fabrikkene i drift fra 2031. I 2025 ble Gen2 Energy faktisk tildelt enda mer fra EU: Hele  719 millioner kroner, men selskapet valgte å si fra seg støtten. Hvorfor?

Fordi pengene kom med krav om å signere en forpliktende avtale om å levere en produksjon på 30 tonn hydrogen om dagen over en tiårsperiode når fabrikken står klar. Samtidig måtte selskapet stille en garanti på opptil 60 millioner kroner som måtte tilbakebetales til EU dersom Gen2 Energy ikke klarte å oppfylle forpliktelsene

Selskapet ville ikke ta den risikoen, og de begrunnet det med manglende nettkapasitet til industriområdet. Med årets tildelingen er denne risikoen fjernet, og selskapet beholder pengene enten det blir hydrogenproduksjon eller ikke.

Politisk prestisjeprosjekt med få konkrete resultater

Gen2 Energy ble grunnlagt i 2019, og har 16 ansatte i følge Proff.no. GreenH AS ble også grunnlagt i 2019 og har 20 ansatte. Det er GreenH GreenH som har signert en 15-årig avtale om leveranse av grønt hydrogen til fergestrekningen Bodø–Moskenes fra en fabrikk på Langstranda i Bodø.

Akkurat som batterifabrikker, er hydrogenfabrikker en viktig del av Arbeiderpartiets «Veikart 2.0 Grønt Industriløft». Derfor planlegges det hydrogenfabrikker på Langstranda i Bodø, Horvnes i Helgeland, Strant på Tau, Hellesylt og Kvinesdal. Det utredes også muligheter for hydrogenproduksjon i Vestfold og Telemark, mens satsingen i Narvik er omgjort til satsing på datasenter i stedet.

Om det faktisk blir noe hydrogen ut av alt dette, er høyst usikkert. Hydrogen er ekstremt eksplosivt, korrosivt og ytterst vanskelig og kostbart å håndtere. Samtidig er det en energibærer med langt større energitap enn batterier. Document har fulgt hydrogen-hypen i årevis, (akkurat som batteri-hypen) og du kan lese mer om satsingen på hydrogen her fra 2019, her fra 2021, og her fra 2023.