Ukjent fotograf, portrett av dikteren Arnulf Øverland (1889–1968).
Sølvgelatinkopi i forlaget Aschehougs arkiver.

I Arnulf Øverlands diktsamling «Hustavler» fra 1929 står blant annet et dikt med tittelen «En liten vise», også kjent som «Om kvelden». Innledningsvis nevner Øverland at melodien er fra Hornindal i Nordfjord og er gjengitt i komponist, pedagog og folkemusikksamler Catharinus Ellings (1858–1942) «Norske folkeviser, hefte IX, nr. 3», utgitt 1925. Komponisten Eivind Groven (1901–1977) arrangerte den, til Øverlands tekst, for både sang og klaver, og for firstemmig blandet kor.

En liten vise

Om kvelden når det mørkner, og alle går til ro,
da stenger jeg for stall og for låve.
Og spurvene, de netter seg i hvert sitt lille bo,
da går vel også du til din kove.
Men siden vet jeg ikke å få tiden til å gå,
for i de lange netter, da lenges jeg så,
da har jeg ikke sinn til å sove.

Nu står du foran speilet og kjemmer ditt hår,
så sort og alvorlig er ditt øie.
Da banker vel ditt hjerte, men hvorfor det slår,
det vet du ennu ikke så nøie;
for ennu har vel ingen fått komme dig nær.
Men over stolen henger dine fattige klær,
ditt skjørt og dine strømper og din trøie.

Det mørkner over veien, og høsten stunder til,
og tåken, den tetner over enge.
På stiene i skogen har mangen en gått vill,
og stjernene de stiger så strenge.
Men kan du ikke komme iaften, lille venn,
så send et bud og si mig, når kommer du igjen?
Jeg har ikke sett dig på så lenge!

Fremførelsen er ved Bergen Domkantori, under ledelse av Magnar Mangersnes.

I 1948 ga Groven ut et samlehefte for sang og klaver med Norske folketonar til norske folkeviser og Arnulf Øverlands «Om kvelden».

Vi kan ta det for gitt at den dedikerte folkemusikk-samleren Eivind Groven var rimelig godt kjent med Catharinus Ellings innsamlinger. Men noen ganger finner man påstander på nettet om at Groven hadde nedtegnet melodien etter nordfjordingen Alfred Maurstad (1896–1967) i 1937, noe senere enn utgivelsen av «Hustavler» i 1929. Og her er det ingen primærkilder ut over det Øverland selv sier. Rett og slett, det henger ikke på greip.

For øvrig skal det bemerkes at melodien også er benyttet til Ivar Aasens (1813–1896) lett ironiske dikt «Gagnlausa» (Meningsløsheten).