I årets jordbruksoppgjør krever bøndene 15,5 millioner kroner til bredere bruk av metanhemmere i norsk husdyrhold.

Jordbruket skal gjøres klimavennlig har politikerne bestemt. En av de enkleste metodene for å få klimaregnskapet til å gå opp er å få kyrne til å slippe ut mindre metan. En av de ledende løsningene er å bruke produktet Bovaer i fôret til kyrne.

Det har ført til kraftige reaksjoner fra forbrukere. Etter mye offentlig debatt, er det nå bare TINE som står igjen som aktøren som bruker metanhemmeren Bovaer. Q-meieriene har på sin side erklært at de ikke vil bruke den, og det økologiske Rørosmeieriet, som har hatt en fenomenal vekst det siste året, har sagt det er uaktuelt for dem å bruke noe slikt.

Krever store beløp

Det er nå tid for jordbruksoppgjøret, og kravet fra bøndene er fremmet til regjeringen. I kravet ber de om ytterligere 4 millioner kroner i 2025 for å starte forsøk med metanhemmere for ammeku, sau og geit, samt videre arbeid med melkekyr.

Per i dag er det kun melkekyr som har vært aktuelt.

I tillegg krever bøndene 11,5 millioner kroner i 2026. Det skal brukes til å fortsette forsøkene og få innført bredere bruk av metanhemmere.

TINE har erklært at de vil ha 100 gårdsbruk innenfor ordningen, men på sikt skal alle drøvtyggere få tilsetningen i fôret.

Rammen på hele kravet er totalt to milliarder kroner. Jordbruksoppgjøret finansieres ved å øke prisene eller tilskudd fra staten.

Med andre ord er det skattebetalerne og forbrukerne som betaler for satsingene.

– Næringens klimaarbeid er i full gang. Å produsere mindre mat er ikke et klimatiltak. Vi må kutte utslipp per produsert enhet på hver enkelt gård, samtidig som vi øker produksjonen basert på våre ressurser, sier forhandlingsleder Bjørn Gimming i Norges Bondelag.

Flere klimakrav

Metanhemmere er bare en del av pakken. Bondelaget ønsker seg betydelig mer satsing på klimatiltak. Her er noen av tiltakene de krever tilskudd til:

• 60,1 millioner kroner til dreneringstilskudd for å redusere lystgassutslipp og bedre jordhelsen.
• 21,0 millioner kroner til en «klimakalkulator» for «dokumentasjon og rådgivning» for gårdbrukere.
• 30 millioner kroner til å utvikle bedre kornsorter for å takle et annet klima.

Samtidig som bøndene jobber for å få tilskudd til klimaarbeid, fronter både EU og norske myndigheter muligheter for å bruke insekter i maten. Det er både klima- og miljøvennlig, ifølge dem.

Grønn avlat

En av dem som har reagert kraftig på at kyrne blir en salderingspost for klimaregnskapet er bonden Per Ådne Skårland på Jæren.

– Skal landbruket gjøre noe med klimagassutslippene, må vi se på diesel, dekk, kunstgjødsel og plast. Altså de fossile utslippene. At kuas fordøyelse skal bli en salderingskonto for grønt avlat for at vi skal slippe å ta tak i de andre utfordringene, har jeg ingen sans for, sier Skårland til Nationen.

Flere studier har vist at det kan være problematiske sider ved Bovaer-bruk. Food Standards Agency (FSA) i Storbritannia studerte effektene ved høye doser. De fant at over 90 dager hadde kyrene både redusert fôropptak og lavere hjertevekt. Det har ført til at etaten har utfordret produsentens sikkerhetsmargin.

Et forsøk på storfe i Brasil har observert at høyere doser også kan føre til redusert fôropptak. Med andre ord kan det gå utover matgleden til kyrne.

Bovaer er også viktig å håndtere med riktig verneutstyr. Det kan være skadelig ved innånding, og er irriterende for hud og øyne.

Produsentene og TINE hevder på sin side at det er helt trygt, og at det ikke fører over i melk eller kjøtt.

Kjøp «Den usynlige energikrigen. Fra Kennedy-attentatet til Nord Stream-sabotasjen» av Alf R. Jacobsen her!

Støtt Norges eneste frie, uavhengige mediehus i kampen for usensurerte nyheter. Bli abonnent.

Hans Rustads bok om Trump! Kjøp den her.