For første gang siden opprettelsen i 1967 vil regjeringen ta penger rett fra Folketrygdfondet og putte det inn i statsbudsjettet.

Regjeringen vil ta 11,7 milliarder kroner fra Statens pensjonsfond Norge inn i statsbudsjettet for å dekke opp tapet av den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften.

– Hadde ikke regjeringen hatt denne eller en tilsvarende mulighet, så måtte Vedum måtte spare inn pengene et annet sted i budsjettet, sier NHOs sjeføkonom Øystein Dørum til NTB

I forslaget til statsbudsjett som regjeringen la fram mandag, heter det at det skal innføres en regel for årlige uttak på 3 prosent fra Statens pensjonsfond Norge (SPN) for å løse utfordringen med fondets høye eierandeler på Oslo Børs.

Innføringen av den nye regelen har vært under utredning i fire år.

– En slik uttaksregel vil både løse eierutfordringen og tilføre et allerede overbelastet 2025-budsjett ti milliarder kroner i «friske penger», skrev Dørum i en kronikk i Dagens Næringsliv
da forslaget lå på bordet i vår.

Tilgangen på de «friske pengene» sammenfaller godt med bortfallet av en annen stor inntektskilde for regjeringen i statsbudsjettet.

Under finanstalen
i Stortinget framhevet finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) at regjeringen med sitt forslag til statsbudsjett vil redusere skatte- og avgiftstrykk på 17,5 milliarder kroner hvis forslaget blir vedtatt.

Av dette utgjør avvikling av den ekstra arbeidsgiveravgiften på 5 prosent for alle med inntekt over 850.000 kroner fra 1. januar neste år 12 milliarder kroner.

Den ekstra avgiften til landets næringsliv vakte irritasjon da det ble innført i 2022. Men med argumenter om å bremse oljepengebruken for ikke å påvirke prisvekst og arbeidsmarked, samtidig som den måtte gi støtte til galopperende strømpriser og bistand til Ukraina, var regjeringen presset til å hente inn mer penger fra andre kilder.

Vedum lovet samtidig at tiltaket skulle være midlertidig.

Det oljekorrigerte underskuddet i budsjettforslaget for 2025 er oppgitt til 460 milliarder kroner. Dette er penger som fastlandsøkonomien egentlig går i underskudd med, men som staten dekker inn ved å hente ut 2,5 prosent av avkastningen i oljefondet.

Årets uttak er godt under handlingsregelens grense på 3 prosent, men likevel utgjør andelen oljepenger nå nesten 25 prosent av statsbudsjettet i Norge.

Men alle milliardene strakk visst likevel ikke til for Vedum da kabalen for 2025 skulle legges. Da passet det godt med et forvokst statlig fond som var i ferd med å bryte pålagte begrensninger. Skulle de 11,7 milliardene blitt tatt ut av oljefondet, ville regjeringen ligget på om lag 2,6 prosent uttak av avkastningen.

Forslaget framkalte en reaksjon fra Fremskrittspartiets leder Sylvi Listhaug etter at budsjettet ble lagt fram. Hun sier partiet ble nærmest latterliggjort da de foreslo det samme for to år siden.

– I Frp er vi godt vant med at Støre kommer diltende etter oss, men dette tar virkelig kaka. For bare to år siden mente Arbeiderpartiet at det var useriøst, uansvarlig og nærmest en trussel mot folks pensjonssparing at Frp ville ha et engangsuttak fra Folketrygdfondet for å gi folk mer å rutte med i det som var en krevende økonomisk periode, uttalte hun til VG.

– Nå foreslår Arbeiderpartiet det samme, men uten at det gir vanlige folk mer enn 1 krone ekstra i skattelette om dagen, sier Listhaug, med henvisning til den regjeringens samlede skattelette gjennom regjeringsperioden.

Det er folketrygden som forvalter fondet som nå regjeringen for første gang på 45 år vil stikke sitt sugerør ned i og hente ut 11,7 milliarder kroner.

– Uproblematisk er valget ikke. Når Folketrygdfondets kapital tillegges Oljefondets, om enn ikke i navnet, så flyttes ti milliarder kroner fra sparing til forbruk. Statens samlede sparing reduseres, skrev Dørum i april.

Målt mot storebror Statens pensjonsfond utland – Oljefondet, på nesten 19.000 milliarder kroner, er Statens pensjonsfond Norge (SPN) nærmest en mygg å regne med sin kapital på 379 milliarder kroner etter første halvår i år. Men i Norden hvor fondet operer, har det vært i ferd med å bli for stort til bare å drive med passive investeringer i de børsnoterte selskapene.

Folketrygdfondet ble etablert i 1967 for å forvalte overskuddene i folketrygden – altså differansen mellom det som ble betalt inn i trygdeavgift, og det som ble betalt ut.

I løpet av de tolv første årene ble det overført 11,8 milliarder kroner til fondet. Trygdeytelsene økte utover på 1970-tallet, og siden 1979 har det ikke vært overskudd å sette inn i fondet, skriver fondet selv. Bortsett fra ett uttak på omtrent 100 milliarder da statens kontolånsordning ble avviklet i 2006, har det heller ikke vært noen uttak fra fondet.

I dag er Folketrygdfondets statlige kapitalforvaltning ikke knyttet til folketrygden.

(©NTB)