Det ekstraordinære landsmøtet vedtok å legge ned partiet Liberalistene med 51 stemmer mot 1. Vedtaket kom på bakgrunn av den nye valgloven.

– Møtet gikk over tre timer. Det avslørte en generell frustrasjon og sinne over at vi nå effektivt blir stoppet i å utfordre de etablerte politiske partier – de samme som har satt oss ut av spill, sier partileder Arnt Rune Flekstad til NTB.

– Bekymringen for å miste både nettverk, sosiale samlinger og en mulighet til å møte likesinnede var stor, legger han til.

Ifølge den nye valgloven
, som ble vedtatt i 2023 og trådte i kraft 1. mai i år, må et parti ha fått minst 5000 stemmer i et stortingsvalg for automatisk å bli inkludert på stemmesedlene ved neste stortingsvalg.

Får man ikke 5000 stemmer, må man samle inn underskrifter fra 1 prosent av alle med stemmerett. Det tilsvarer 38.917 underskrifter.

I 2021 fikk Liberalistene 4520 stemmer, eller 0,2 prosent, meldte Nettavisen
i mai.

Partileder Arnt Rune Flekstad sa i mai at det vil være et «mirakel» å samle inn så mange underskrifter som trengs.

– Om vi må stanse ti personer for hver underskrift, er det 400.000 personer, sa han.

Partiet kalte derfor inn til ekstraordinært landsmøte. Flekstad pekte også på at det blir enklere å stille liste for et nystiftet parti.

De andre partiene som er berørt av endringen i valgloven, er Alliansen, Folkets Parti FNB (tidligere Folkeaksjonen nei til mer bompenger), Norges Kommunistiske Parti, Feministisk Initiativ, Kystpartiet, Generasjonspartiet, Redd Naturen Piratpartiet og listen Pasientfokus i Finnmark. Sistnevnte fikk inn én representant på Stortinget ved forrige valg.