Antall søkere som får tilbud om studieplass på lærerutdanningene, fortsetter å gå ned. Utdanningsforbundet mener utviklingen er svært alvorlig.

Til tross for at enkelte av lærerutdanningene har fått dispensasjon fra enkelte av de spesielle opptakskravene, faller fortsatt antall søkere som får innvilget studieplass ved lærerutdanningene.

Det er 6,8 prosent færre som har fått tilbud i år enn i 2023.

I tillegg er det i år første gang tallet på søker med tilbud er lavere enn antall studieplasser, med totalt 7458 søker som har fått tilbud på 7583 planlagte studieplasser.

Utdanningsforbundet ser mørkt på utviklingen.

– Vi har en alvorlig lærerkrise, både i barnehage og skole. Om opptakstallene fortsetter å synke, er det svært alvorlig for hele utdanningssystemet, sier leder Geir Røsvoll i Utdanningsforbundet til NTB.

Han frykter at regjeringens grep med å senke lærerkravene på sikt øker frafallet og ikke gir flere lærere.

– Jeg skjønner at regjeringen leter etter grep for å snu utviklingen. Samtidig er jeg bekymret fordi læreryrket er krevende og komplekst. Vi jobber med det viktigste vi har her i landet – barn og unge, sier Røsvoll.

Lærerstudentene er selv kritiske til regjeringens grep og påpeker at det viktigste for å snu trenden er å skape gode utdanninger og bedre arbeidshverdager for lærerne.

– Vi er bekymret for at regjeringen forsøker å løse problemet med et plaster når vi trenger sterkere medisiner. Tiltakene svekker utdanningene på sikt for å få litt flere søkere i år, sier leder Kaspara Halkjelsvik i Lærerstudentene i Utdanningsforbundet.

Nedgangen er særlig stor i grunnskoleutdanningene, der det foreløpig er mange ledige plasser, opplyser Kunnskapsdepartementet i en pressemelding.

Ved grunnskolelærerutdanningene for 1. til 7. trinn var det 1555 planlagte studieplasser, men kun 1334 søkere som har fått tilbud. Dette tilsvarer et fall på 14,3 prosent fra i fjor.

For 5. til 10. trinn faller antallet søkere som har fått tilbud med hele 20,5 prosent fra i fjor, med 1018 søkere som har fått tilbud. Her var det planlagt 1480 studieplasser.

Stephan Lindås er en av dem som skal begynne på utdanningen på Oslo Met til høsten. Han synes ikke det er så rart at utdanningene ikke blir fylt opp.

– Jeg tror det handler om lønn og at det er master, sier han. Selv har han lærerblod og gleder seg til å jobbe i skolen.

– Begge foreldrene mine er lærere, og jeg får se hvordan hverdagen deres er. Mye fritid og fellesferie er vel det som frister mest, sier han.

Han sier at han selv ikke pleide å øve til prøver på skolen, men håper hans framtidige elever ikke blir som han selv.

– De må høre på ordene mine, ikke se på hva jeg gjør.

Regjeringen la i vår fram nye opptakskrav for høyere utdanning der de foreslo å fjerne de spesielle karakterkravene for lærer- og sykepleierutdanningene, og det ble åpnet for unntak for reglene for lærerutdanninger etter søknad.

– Opptakstallene bekrefter at det var helt nødvendig å ta grep. Vi må få inn flere studenter på sykepleier- og lærerutdanningene våre. Nå blir studieplasser som ville stått tomme, fylt opp av motiverte søkere, og det er jeg utrolig glad for, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) i en pressemelding.

Samtidig innrømmer han at lærertallene er langt fra bra nok.

– Når det gjelder rekruttering til lærerutdanningen, er dette en åpenbar krise. I stedet for en lærer med utdanning, blir det en uten utdanning som underviser. Det er en veldig dårlig løsning, sier Hoel til VG.

Han peker på at det i år er flere lærerutdanningen som kan gjøre egne, lokale opptak etter hovedopptaket og håper det vil gjøre at totaltallene ser bedre ut til slutt. Oslo Met hadde for eksempel ledige plasser på femårig lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1–13, design, kunst og håndverk.

Randi Marie Beining fikk plass der etter at hun havnet på venteliste på førstevalget sitt. Hun så en annonse om studiet på Oslo Met på Facebook.

– Det var en aha-opplevelse. Det er i pose og sekk, fordi jeg elsker kunst og er glad i barn, sier Beining.

Stortingsrepresentant Mona Fagerås (SV) mener det haster å ta grep for å avhjelpe lærermangelen og sikre at elevene møter kvalifiserte lærere i klasserommet.

Spesielt er hun bekymret for situasjonen i nord, der lærermangelen er størst.

– Dette er ikke noe nytt! Jeg hadde forventet at regjeringen hadde tatt tak i dette for lenge siden. Ministeren må nå straks snu hver eneste stein for å sørge for at plassene blir fylt, sier Fagerås.