Anlegget for mottak og prosessering av naturgass på Melkøya utenfor Hammerfest. Foto: Fredrik Varfjell / NTB

Regjeringen har gitt Equinor klarsignal til å elektrifisere Melkøya innen 2030. Prosjektet har selvfølgelig fått det tidsriktige tullenavnet «Snøhvit Future» som alle klima-prestisje­prosjekter, og målet er å kutte magre 850.000 tonn fra gass­kraft­verket som driver Melkøya, og overføre utslippet til et annet land fordi klima­politikerne håper fortsatt å nå sine selvpålagte «klimamål». Noe annet ville jo avsløre inkompetanse og dumskap.

Storkontrakten på bygging av tunnel og landfall for strømkabelen (som skal gå fra Hyggevatn i Hammerfest og ut til Melkøya) er gitt til entreprenøren Leonhard Nilsen & Sønner (LNS) av Equinor. LNS har hovedkontor på Andøya nord i Lofoten, og ingen kan klandre dem for å bygge galskapen: Det er en lottogevinst.

Kontrakten har en verdi på 1,5 milliarder kroner før budsjett­sprekk, og vil kanskje gi opp mot 200 årsverk hvis ingen stopper vanviddet før tiden – slik man gjorde med CCS-prosjektet ved forbrennings­anlegget på Klemetsrud i Oslo. Der ble det plutselig full stopp i byggingen da politikerne oppdaget hva det egentlig ville koste, uten garantier for at det ville virke.

Melkøya er Norges største anlegg for LNG og omgjør gass fra Snøhvit til flytende naturgass som eksporteres til europeiske markeder med LNG-skip. Produksjons­kapasiteten er på ca. 6,5 milliarder kubikkmeter LNG årlig, men litt av gassen går med til å drive øyas gass­kraft­verk for en svært energi­krevende prosess. Nå skal dette gass­kraft­verket stenges, gassen brennes i tyske gass­kraft­verk i stedet, og Melkøya drives av strøm fra land.

Rasjonelle argumenter nytteløse mot irrasjonelle beslutninger

Ingen risikovurderinger eller økonomiske hensyn er tatt hensyn til før beslutningen, som har vakt betydelig raseri og bekymring i Nord-Norge. Melkøya trenger nemlig 410 megawatt (MW) for å fungere, og vil trekke like mye strøm som hele Finnmark bruker i dag. Alta-kraft­verket er på 150 MW, så du skjønner hvor sprøtt dette faktisk er.

Denne strømmen finnes ikke i Nord Norge, overførings­kapasitet mellom nord og sør finnes heller ikke, og allerede nå melder Nord-Norge om kraft­mangel – mye på grunn av andre klima­prosjekter uten økonomisk bærekraft, men pytt. Ikke overraskende har Støre, vind­kraft­industriens fremste selger, løsningen klar: massive mengder vindkraft. Alltid mer. Det blir aldri nok.

Det skaper igjen protester mot økte strøm­priser og natur­inngrep, og det er uforklarlig hvordan dette skal gå til med Fosen-dommen som bakgrunn og de store kostnads­økningene som har fått vind­kraft­utbyggingen til å gå i stå over hele Europa.

Men rasjonelle argumenter biter ikke på klima­hysteriet. Støre kaller det høyrisikable molbo­prosjektet for «det største, enkelt­stående klima­tiltaket noensinne besluttet av en norsk regjering», altså et «industri­eventyr» som batteri­fabrikken i Mo i Rana. Her skal det bygges, for Støres prestisje­fylte «klimamål» (som han arvet av Erna Solbergs regjering) er viktigere enn noe annet. Ikke for norske skatte­betalere, men for politikerne som fant på klima­målene.

Noen forbehold finnes

Regjeringen har faktisk tatt høyde for muligheten til å drifte anlegget med gass­turbiner etter «elektrifiseringen», og dette vil bli garantert bli like nødvendig som på olje­platt­formene: Vindkraft kan aldri levere nok stabil strøm, strøm­brudd kan og vil forekomme, og feil på strøm­kabelen er ikke uhørt. Hva strøm­prisene vil bli i Nord-Norge, setter bare fantasien grenser for. Tenk på et tall.

Regjeringen har også garantert at Melkøya ikke skal elektrifiseres dersom det vil gå utover annen industri – et løfte de kommer til å bryte. Og hvis det ikke er bygd ut nok kraft­produksjon innen 2030, vil gass­kraft­verket få snurre frem til 2033. Da er det stopp.

Melkøya skal nemlig nedlegges når «energi­omstillingen» sørger for at ingen lenger trenger naturgass, men hvis alt går på strøm, kan driften aller nådigst opprett­holdes til 2040.

Men innen da har nok folk på Svalbard oppdaget hvor dumt og farlig «grønt skifte» faktisk var, og klima-boble­økonomien implodert – så også dette «klima­prosjektet» vil ende med fiasko.

Kjøp «Et varslet energisjokk»!