Antall levendefødte barn i Norge i løpet av de ti første månedene av 2022 var 44.425, viser tall fra Tabell 05531 SSBs statistikkbank.

Det tilsvarende antallet for perioden januar til oktober i 2021 var 47.245, viser tall fra Medisinsk fødsels­register.

Det betyr at antallet barne­fødsler hittil i år er nokså nøyaktig 6 prosent lavere enn i tilsvarende periode i fjor.

Hvorfor det, skal tro?

Barnefødslene i Norge følger alltid et årstids­mønster, der fødsels­tallene for desember (her måned nr. 12, 24, 36, 48 og 60) er lavest:

Tallene for 2022, som altså er numrene 61–70 helt til høyre i diagrammet ovenfor, viser den samme kvalitative variasjonen, men man ser med det blotte øye at toppunktet i år er mye lavere – ja, det er generelt lavere gjennom hele året så langt.

Ekstra tydelig blir det hvis man sammen­holder de månedlige fødsels­tallene for inneværende år med gjennom­snittet for de fem foregående årene:

Avviket er ikke så stort i tidsrommet januar til mars, men i april er det plutselig ca. 8 prosent færre fødsler i år enn gjennom­snittet for april måned fra 2017 til 2021.

Det er vanskelig ikke å tenke at det kan ha en sammenheng med det hersens viruset, men på hvilken måte?

Det skulle vel aldri være vaksinen som – foruten menstruasjons­forstyrrelser – har gitt lavere fruktbarhet? Eller var livs­appetitten og evnen til å stifte familie blitt redusert etter lockdown?

 

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som ebok her!

 

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.