Høringsnotatet om forlengelse av reglene om koronasertifikat beskrives av myndighetene som noe man skal ha i beredskap til neste krise knyttet til en pandemi. Det er allikevel interessant å lese noen av punktene i høringsnotatet, som avslører hvilke tiltak myndighetene ønsker å ha tilgjengelig i verktøyskuffen.

Vi har plukket ut noen eksempler, hele høringsnotatet kan leses via denne linken.

1: Tvangsvaksinering

På side 10 kan man lese følgende:

Av bestemmelsen følger at dersom det er avgjørende for å motvirke et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom, kan departementet i forskrift bestemme at befolkningen eller deler av den skal ha plikt til å la seg vaksinere.

Det understrekes at dette gjelder i en midlertidig, forbigående krise, og ikke i en langvarig smittesituasjon.

2: Tvungen isolasjon, krav om vaksinasjon for små barn

Videre beskrives muligheten for å isolere uvaksinerte personer, og muligheten for tvangsvaksinering gjentas.

Dersom et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom har oppstått, kan departementet i forskrift bestemme at personer som ikke er vaksinert, må oppholde seg innenfor bestemte områder, skal nektes deltakelse i organisert samvær med andre, for eksempel i barnehage, skole, møter eller  kommunikasjonsmidler, eller at de må ta nødvendige forholdsregler. Dersom det i slike situasjoner er nødvendig å vaksinere befolkningen eller deler av den med en gang for at folkehelsen ikke skal bli vesentlig skadelidende, kan Helsedirektoratet påby vaksinering eller de nevnte tiltakene.

Det at uvaksinerte skal kunne nektes deltagelse i barnehage og skoler, innebærer at regjeringen ser for seg en situasjon hvor krav om vaksinering av barn helt ned i barnehagealder kan være en mulighet.

Det kan tolkes dithen at dette også gjelder for hastegodkjente vaksiner. Side 23:

Covid-19-vaksinene som tilbys i programmet er nye vaksiner og er godkjent etter hasteprosedyre.

3: Smittevern foran menneskerettigheter

På side 11 beskrives hvordan myndighetene kan innføre nasjonalt koronasertifikat.

Departementet er i andre ledd gitt myndighet til å gi forskrifter for hele eller deler av landet om bruk av koronasertifikat.

I forbindelse med menneskerettighetene kontra smitteverntiltak vil sistnevnte kunne tildeles forrang, står det på side 12.

Ulike smitteverntiltak vil etter omstendighetene gripe inn i borgernes rett til respekt for sitt privatliv, familieliv og hjem, for eksempel ved at de begrenser borgernes autonomi, muligheten til å utøve familieliv på tvers av landegrenser eller pleie sosiale relasjoner eller adgangen til å motta besøk i eget hjem. Avhengig av sertifikatenes bruksområde vil fortsatt opprettholdelse av smitteverntiltak overfor personer som ikke har koronasertifikat, kunne utgjøre inngrep i disse personenes rett til respekt for privatliv, familieliv og hjem.

Her kan myndighetene finne støtte i en storkammerdom fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) fra april 2021. Dommen «trekker opp enkelte rammer for statens handlingsrom til å knytte rettsvirkninger til vaksinestatus, som også vil kunne ha overføringsverdi til differensierte smitteverntiltak og bruk av koronasertifikat. Spørsmålet for domstolen var om obligatorisk barnevaksinering og utelukkelse fra for eksempel barnehager for barn som foreldrene velger å ikke vaksinere, krenker retten til respekt for privatlivet etter EMK artikkel 8. Domstolen kom (med 16 mot 1 stemme) til at dette var innenfor rammene av artikkel 8.»

Dommen bekrefter at statene har en vid skjønnsmargin i spørsmål om for eksempel å stille vaksinering som vilkår for  goder. Så vidt departementet kjenner til, har EMD aldri kommet til at obligatorisk vaksinering eller krav om vaksinering som vilkår for ulike tjenester, medfører krenkelse av EMK.

Det framgår også at smittevernhensyn gir regjeringen rett til å bryte med andre grunnleggende rettigheter, som forsamlingsfriheten.

En eventuell avgrensning av smitteverntiltak som medfører at muligheten til å delta i ulike forsamlinger begrenses for personer som ikke innehar koronasertifikat, vil gripe inn i retten til forsamlingsfrihet. Når det gjelder vilkårene for å gripe inn i retten til forsamlingsfrihet, vises det til omtalen ovenfor av adgangen til å gripe inn i retten til respekt for privatliv, familieliv og hjem og retten til religionsfrihet.

Tidlig i januar 2021 ble det kjent at regjeringen utredet muligheten for portforbud. Regjeringen måtte legge planene på is på grunn av de negative reaksjonene forslaget ble møtt med.

Opprop mot regjeringens forslag til lov om portforbud

4: Vaksinepass i utelivet

Det er flere interessante passasjer i høringsnotatet. Side 39 åpner for vaksinepass i utelivet.

Departementet mener det kan være aktuelt å stille krav om vaksinasjon eller gjennomgått covid-19 sykdom for å besøke restauranter, kafeer og barer.

5: Uvaksinerte kan fratas lønn og få sparken

På side 30 åpnes det for at uvaksinerte kan miste muligheten til å forsørge seg selv.

Det vil også bli nødvendig å vurdere hva som kan bli rettsvirkningene av å bli nektet adgang til arbeidsplassen på grunn av manglende koronasertifikat. Til det siste må det for
eksempel tas stilling til om arbeidsgiver vil ha lønnsplikt for en uvaksinert arbeidstaker som nektes adgang til arbeidsplassen (og som ikke f.eks. kan arbeide hjemmefra) eller om arbeidstakeren vil måtte ha fri uten lønn.

Eventuelt må det vurderes om manglende koronasertifikat skal kunne gi grunnlag for personalmessige forføyninger, i ytterste konsekvens oppsigelse eller avskjed.

Dette er bare et utvalg av tiltak som vurderes i høringsnotatet, og som ved neste situasjon som defineres som en pandemi kan brukes av myndighetene med henvisning til norsk lov.

Høringsfristen er 4. mars. Av en eller annen grunn er ikke innsendte høringssvar lesbare på regjeringens sider. Kun et innsendt svar fra en person uten navn er synlig. Kilder hevder overfor Document at dette skyldes at høringssvar fra navngitte personer og institusjoner holdes skjult.

Vi vil kontakte departementet i kontortid mandag for å undersøke dette nærmere.

Oppdatering: Vi har fått svar fra Helse- og omsorgsdepartementet:

«Høringen ble publisert og sendt ut fredag, og vi har mottatt rundt 3000 høringssvar allerede. Mange av dem har lik ordlyd. Høringssvarene blir publisert etter hvert som vi har lest dem.»