Å kalle covid-pandemien en helseskandale er et understatement. Først kom pandemien, så kom vaksinen, og begge deler skjuler maktovergrep i en skala vi forbinder med regimer vi ellers står fremmed overfor. Derfor har pandemien blitt et sår som ikke vil gro.
Forfattere fortsetter å grave, for bare gjennom avdekking av sannheten kan samfunnet ha noen mulighet til å heles.
Erna Solberg ville opprinnelig ha taushetsklausul på 100 år for det hun hadde vært med på. Det sier litt. Solberg visste at hvis det lekket ut i hennes levetid, ville hennes navn forbindes med et eksperiment som har kostet millioner av mennesker livet.
Folk døde i ensomhet, deres pårørende fikk ikke tatt avskjed. Mange av tiltakene var nytteløse, og politikerne og byråkratene visste det. Likevel kjørte de på.
Man forbød medisiner som virket, som hydroksyklorokin og ivermektin.
Journalister deltok i hetsen.
Dette var ikke feiltrinn, man gjorde ikke så godt man kunne. Det var en forbrytelse.
Peder Jensen har ikke kunnet slippe pandemien/vaksinen og har skrevet en bok.
Han reflekterer over prosessen sammen med red.
