Anders Beer Wilse (1865-1949)
Sølvgelatinkopi i Norsk Folkemuseum.

I Wilses Norges-dokumentasjoner finner vi også portretter av sentrale norske personligheter. Her er Edvard Hagerup Grieg (1843-1907), en betydelig komponist både i norsk og internasjonal sammenheng, gjengitt ved klaveret i sin bolig Troldhaugen ved Bergen.

Ett av Griegs mest avholdte verker er Vaaren Op.34 nr.2 fra 1880, komponistens eget arrangement for strykere etter sangen op.33 nr 2 til tekst av Aasmund Olavsson Vinje (1818-1870). Her spilles det av Oslo Camerata under ledelse av Stephan Barratt-Due jr.

Jeg vil våge meg til å postulere at den som vil dirigere dette verket, vil ha en stor fordel av å kjenne til Vinjes tekst, for å kunne gi en rimelig artikulering.

Enno ein Gong fekk eg Vetren å sjå
for Våren å røma;
Heggen med Tre som der blomar var på,
eg atter såg bløma.
Enno ein Gong fekk eg Isen å sjå
frå Landet å fljota,
Snjoen å bråna og Fossen i Å
å fyssa og brjota.
Graset det grøne eg enno ein Gong
fekk skoda med Blomar;
enno eg høyrde at Vårfuglen song
mot Sol og mot Sumar.

Eingong eg sjølv i den vårlege Eim,
som mettar mit Auga,
eingong eg der vil meg finna ein Heim
og symjande lauga.
Alt det, som Våren imøte meg bar
og Blomen, eg plukka,
Federnes Ånder eg trudde det var,
som dansa og sukka.
Derfor eg fann millom Bjørkar og Bar
i Våren ei Gåta;
derfor det Ljod i den Fløyta eg skar,
meg tyktes å gråta.

Les også

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.