Olje og gass er nødt til å bli liggende under bakken hvis EU skal ha troverdighet i klimakampen, mener EUs spesialutsending til Arktis.

– Vi må ta denne diskusjonen. Vi står ved et vendepunkt nå, og vi er nødt til å få opp farten i overgangen til en klimanøytral økonomi, sier Michael Mann til NTB.

Han er EUs spesialutsending for arktiske spørsmål og har det siste året spilt en sentral rolle i arbeidet med den nye Arktis-planen som ble lagt fram i Brussel i forrige uke.

I planen går EU-kommisjonen inn for full stans i utvinningen av kull, olje og gass i Arktis. Det har vakt oppsikt i Norge.

Men EU ønsker å stå helt i front i kampen mot global oppvarming, påpeker Mann.

– Vi er ikke naive. Vi venter ikke at det skal skje over natta. Men denne samtalen må komme i gang, sier han.

To avsnitt

Det er to avsnitt på side 10 i dokumentet som utgjør kjernen i saken.

I det første avsnittet fastslås det at EU er fast bestemt på å sikre at kull, olje og gass blir liggende under bakken, «inkludert i arktiske områder».

EU-kommisjonen mener et første steg for å oppnå dette kan være å bygge videre på moratorier som allerede er innført i enkelte arktiske områder i USA, i Canada og på Grønland.

Men i neste avsnitt strammes ordbruken til:

«Kommisjonen skal samarbeide med partnere for en multilateral juridisk forpliktelse til ikke å tillate noen videre utvikling av hydrokarbonreserver i Arktis eller tilgrensende regioner, og til ikke å kjøpe slike hydrokarboner hvis de skulle produseres.»

Viser til IEA

For å forklare standpunktet trekker Mann fram rapporten som Det internasjonale energibyrået (IEA) la fram i mai i år om hva som skal til for å nå 1,5-gradersmålet.

Der skriver IEA at det ikke er behov for noen nye olje- eller gassfelt i 1,5-gradersscenarioet, og at det heller ikke er behov for nye kullgruver.

– Det de i bunn og grunn sier, er at olje, gass og kull må bli liggende under bakken hvis vi i det hele tatt skal komme i nærheten av å nå klimamålene våre, sier Mann til NTB.

Det er nettopp dette EU-kommisjonen ønsker å gjenspeile i Arktis-planen, forklarer han.

– Hvis vi skal ha troverdighet og handle i samsvar med ambisjonene våre i EUs grønne giv, så er vi nødt til å komme i gang med denne diskusjonen.

Teksten ble justert

Mens arbeidet med den nye Arktis-planen pågikk, fulgte norske diplomater og lobbyister i Brussel nøye med. NTB er kjent med at norske myndigheter også forsøkte å legge sine synspunkter fram for ulike deler av EU-kommisjonen.

Men til slutt var det tilsynelatende klimainteressene som vant fram.

Det skal likevel ikke ha vært gitt at teksten ble som den ble. Etter det NTB blir fortalt, skal de skarpeste formuleringene om oljestans ha manglet i tidligere utkast som nordmennene fikk tak i.

Mann ønsker for sin del ikke å gå inn i detaljene rundt dette.

– Dokumentet ble redigert om igjen og om igjen, sier han.

– Jeg kommer ikke til å fortelle deg hvor mange utkast vi skrev, men det fantes ulike versjoner.

Ulike formuleringer i omløp

I etterkant har noen sagt at de ble overrasket, mens andre har sagt at det ble som ventet, forteller spesialutsendingen, som legger til at dette trolig er avhengig av hvilke utkast folk fikk tak i underveis.

– Men den endelige versjonen er den eneste som teller, sier han.

Det som uansett var klart, ifølge Mann, var at EU-kommisjonen var nødt til å komme med en sterk uttalelse om kull, olje og gass.

– Spørsmålet var bare hvordan vi skulle pitche det, sier han.

– Det fantes ulike formuleringer, men det gjaldt flere deler av meldingen. Det er bare en del av prosessen.

Les også:

Isbrytende kabelskip sjøsatt: Skal bygge palisade under vann i Barentshavet

Kjøp Alf R. Jacobsens politiske bombe «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂