Gustave Moreau (1826–1898)
Vannfarger på papir, 38,7 x 20,8 cm, Ohara Museum of Art, Kurashiki, Japan.

Nederst til venstre finner vi kunstnerens signatur, og til høyre er det påført Cantique des Cantiques

Det vi kjenner som Salomos høisang regnes blant Skriftene (Ketuvim) i Det gamle testamente, og er på hebraisk kjent som Schir ha-schirim – Sangenes sang. Noen flere betraktninger finner vi her. I følge tradisjonen er forfatteren selveste kong Salomo – men det regnes ikke lenger som videre sannsynlig, primært av språklige grunner.

Det syvende (av åtte) kapitler i sin helhet (DNB 1930):

Hvor fagert du skrider frem i dine sko, du høvdingdatter! Dine lenders rundinger er som smykker, et verk av kunstnerhånd. Ditt liv er som et rundt beger; gid det aldri må være uten vin! Din midje er som en hvetedynge, omhegnet av liljer. Dine bryster er som to rådyrkalver, tvillinger av et rådyr. Din hals er som elfenbenstårnet, dine øine som vanndammene i Hesbon ved Batrabbims port, din nese som Libanon-tårnet, som skuer ut mot Damaskus.

Ditt hode hever sig likesom Karmel; ditt bølgende hår er som purpur; kongen er fanget i dine lokker. Hvor fager du er, og hvor herlig du kjærlighet i din fryd! Med din ranke vekst ligner du en palme, og dine bryster er som druer.

Jeg sier: Jeg vil stige op i palmetreet, ta fatt i dets grener. Måtte dine bryster være som vintreets druer, din ånde som duften av epler og din gane som edel vin! – Den som glir lett ned for min elskede, som får sovendes leber til å tale. Jeg hører min elskede til, og til mig står hans attrå.

Kom, min elskede, la oss gå ut på marken, la oss bli natten over i landsbyene! La oss årle gå til vingårdene, om vintreet har satt skudd, om blomstene er sprunget ut, om granatepletrærne blomstrer! Der vil jeg gi dig min kjærlighet. Alrunene dufter, og over våre dører er alle slags kostelige frukter, både nye og gamle. Min elskede! Jeg har gjemt dem til dig.

Ordet som i DNB 1930 er gjengitt med høvdingdatter, er i den hebraiske tekst שׁוּלַמִּית – transkribert Schulamith, omtrent fredsommelig eller fredelig. Det har vært både oppfattet, og ikke minst benyttet som pikenavn i både jødisk og annen sammenheng.

I en allegorisk (kristen) forståelse har bruden i Høisangen blitt oppfattet som menigheten (Kristi brud) – og derfra er ikke veien lang til det noe odiøse uttrykk hele sulamitten.

 

Den engelske komponist John Dunstable (c.1385-1453) har i sin trestemmige motett Quam pulchra es hentet teksten fra Høisangens syvende kapitel. etter den latinske oversettelse vi kjenner som Vulgata – Den vanlige. Fremførelsen er ved Gruppo Vocale del Coro Polifonico Progetto Musica, dirigent er Claudio Ferro.





Quam pulchra es et quam decora,
carissima in deliciis.
Statura tua assimilata est palme,
et ubera tua botris,
caput tuum ut carmelus,
collum tuum sicut turris eburnea.

Veni dilecte mi; egrediamur in agrum
et videamus si flores fructus parturierunt,
si floruerunt mala punica.
Ibi dabo tibi ubera mea.

I DNB 1930s oversettelse:

Hvor fager du er, og hvor herlig
du kjærlighet i din fryd!
Med din ranke vekst ligner du en palme,
og dine bryster er som druer.
Ditt hode hever sig likesom Karmel
Din hals er som elfenbenstårnet

Kom, min elskede, la oss gå ut på marken
la oss se om blomstene er sprunget ut,
om granatepletrærne blomstrer!
Der vil jeg gi dig min kjærlighet.

Les også