Likestillingsminister Linda Hofstad Helleland (H) og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) serverer boller under dialogmøte om likestilling med norsk-somaliere på Tøyen i Oslo den 12. desember 2018. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix.

Når utenlandsbistanden, som i fjor var på 34,6 milliarder kroner totalt, sjelden har bidratt til å løse dysfunksjonelle lands problemer, er ikke løsningen å hente innbyggerne hit og forsøke å løse problemene her i stedet, ved å benytte samme metode.

Det burde være uproblematisk å kunne fastslå at vår innvandringspolitikk i praksis har blitt en kostbar forflytning av både flyktningeproblematikken og u-landsproblemene, og også bistandsmilliardene, fra dysfunksjonelle land til Norge.

Det vi i praksis holder på med, er å etablere flyktningeleire internt i Norge. Verdens dyreste flyktningeleire.

Hvor hensiktsmessig er dette?

Ifølge en nylig rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) har den norske staten brukt 65,8 milliarder kroner (9 milliarder mer enn fjorårets forsvarsbudsjett) over en tiårsperiode fra 2006 til 2016 bare på å få flyktninger i arbeid i Norge.

Bare i fjor brukte eksempelvis kommunene, gjennom Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), hele 17 milliarder på bosetting og introduksjonsordninger for flyktninger.

Ifølge SSBs rapport har 36.979 flyktninger gjennomført introduksjonsprogrammet i perioden 2005 til 2016. Av disse hadde 63 % i 2017 status som såkalt aktive, ifølge rapportens Tabell 6.1. Det vil si at de var enten i jobb eller under utdanning.

Ifølge samme Tabell 6.1. var det 8 % av disse som var aktive i form av at de var i utdanning, 9 % i form av at de var i en kombinasjon av utdanning og jobb, og 46 % i form av å være sysselsatt.

Det vil si at i 2017 var under halvparten – 17.000 – av dem som hadde gjennomført introduksjonsprogrammet, i jobb.

Ifølge rapportens Tabell F 6, var det av disse igjen kun 48 % som ifølge SSBs definisjon var heltidsansatte.

Det vil si at litt under en fjerdedel av dem som gjennomførte introduksjonsprogrammet til en kostnad av 65,8 milliarder, ifølge SSBs definisjon var heltidssysselsatte.

Omlag 5600 personer.

Majoriteten av flyktningene i Norge kommer fra land i Afrika og Asia. Fra før vet vi at sysselsettingsgraden for menn fra afrikanske land, både OIC og non-OIC-land, lå på henholdsvis 53 % og 49 % (mer enn 7 års botid ) i 2018. Tilsvarende for menn fra asiatiske land var 48 % og 66 %.

For kvinner fra afrikanske land var tallene henholdsvis 23 % og 33 %, mens tilsvarende for kvinner fra asiatiske land var 21 % og 51 % (OIC og non-OIC).

Dette er tall for både heltid og for deltid av typen «én time i uken».

Ser vi på figur 3.17 i SSBs rapport om hel- og deltidssysselsetting, ser vi at for de 46 % av flyktningene som i en eller annen grad var sysselsatt etter gjennomført introduksjonsprogram i 2017, hadde ca. 33 % av disse – omlag 5600 personer – normal arbeidsuke, dvs. en arbeidstid på 35–38 timer i uken.

Blant de øvrige hadde ca. 28 % en arbeidsuke på 20–34 timer. Omlag 20 % hadde en arbeidsuke på 10–19 timer, og 19 % hadde en arbeidsuke helt ned i 1 time per uke.

Med en reell sysselsettingsgrad i form av av normal fulltids-arbeidsuke på rundt 15 % til en kostnad av 65,8 milliarder – altså at en har brukt en sum som er 9 mrd høyere enn landets forsvarsbudsjett for å få rundt 5600 mennesker ut i normalt fulltidsarbeid over en tiårsperiode – kan en slå fast at denne formen for innenlands bistand har ført til de samme resultatene som det man har oppnådd med bistand til utlandet.

Befolkninger hvor majoriteten, til tross for en jevn tilflyt av milliardsummer, fremdeles er og fortsatt vil være avhengig av bistandsmidler og ytterligere hjelp.

Det norske samfunnet vil i tillegg til introduksjonsprogrammet også fortsette å ha store utgifter i forbindelse med dem som aldri kommer i arbeid, og med dem som aldri kommer i heltidsarbeid, dvs. dem som i likhet med befolkningen i bistandsmottakerlandene aldri kommer til å bli selvhjulpne.

Det er på tide å vurdere hvor hensiktsmessig denne formen for kostbar innenlands u-hjelp for noen få utvalgte egentlig er. Både for verdens 60 millioner flyktninger og for det norske samfunnet.




 

Kjøp Halvor Foslis nye bok her!

Les også