Kultur

Tekst og foto: Roy

Den nye jødiske gravlunden i Lviv ble åpnet 24. august 1855, to dager etter at den gamle ble stengt. Den lå på Pylykhivski-åsene, bak Kortumova-fjellet og nær Yanivska- nå Shevchenka-gaten. Den nye gravlundssynagogen ble bygget der og finanisert av den jødiske kjøpmannen Efraim Wiksel i 1856. Senere, i 1875, grunnla det jødiske samfunnet Pylykhivska-gaten (Pilichowska, nå Yerosenka) som førte til gravlunden fra Yanivskagaten. I 1890 tegnet arkitekten Alfred Kamienobrodzki et prosjekt av et steingjerde i nyromansk stil som skulle omgi kirkegården fra siden av Yerosenka-gaten. Gjerdet ble bygget senere; et fragment har holdt seg intakt til nå.

Opprinnelig var gravlunden mindre enn den er i dag. Arealet ble utvidet gjentatte ganger, for eksempel i 1890 da det jødiske samfunnet kjøpte en tomt av grev Stanisław Skarbek. Som en beskrivelse viser, var arealet på 25 morgens (eldre tysk måleenhet for land, ca 0,27 hektar) i 1931-1932. Hovedfeltet passerte gjennom den sentrale delen, mens mindre baner forgrenet seg og gravene lå på begge sider. Den nye gravlundssynagogen ble bekostet av den jødiske kjøpmann Efraim Wiksel i 1856.

Et steingjerde i nyromansk stil fra siden av Pylykhivska (nå Zolota)-gaten ble konstruert på begynnelsen av 1890-tallet. Prosjektet ble tegnet av Alfred Kamienobrodzki, en kjent Lviv-arkitekt, i 1890. Et fragment av dette gjerdet er bevart til nå. Et administrasjonsbygg ble bygget under arkitekt Solomon Krochs prosjekt til venstre for hovedinngangen til kirkegården. I 1912 ble byggingen av et kistehus (Beth Tahara) i jugendstil satt i gang under Roman Felińskis og Jerzy Grodyńskis prosjekt. Byggverket ble administrert av Michał Ulam, en kjent arkitekt. I 1934 tegnet arkitekten Norbert Glatstein et prosjekt med et gjerde rundt gravlunden.

Under andre verdenskrig ødela tyskerne alle bygninger og graver på den nye jødiske gravlunden; spesielt våren 1943 ble kistehuset (Beth Tahara) sprengt. I sovjettiden ble kirkegården på Pylykhivski-åsene ivaretatt av det jødiske samfunnet i Lviv. I den første etterkrigstiden ble en obelisk satt opp på bekostning av det jødiske fellesskapet nær inngangen fra den moderne Yerosenka-gaten hvor levningene av de jødene som ble henrettet i 1942-1943 og de fra de ødelagte gamle gravstedene ble begravd igjen.

Russisk inskripsjon: Til minne om de omkomne under de hitlerske okkupanter 1942-43.

I 1912 ble byggingen av et hus for den rituelle likvask – (Beth Tahara) – i jugendstil satt i gang under Roman Felińskis og Jerzy Grodyńskis prosjekt; byggverket ble administrert av Michał Ulam, en kjent arkitekt.

Det jødiske samfunnet utvidet gravlunden den 4. mai 1930. De nye feltene ble høytidelig innviet av en rabbiner. I 1931-1932 hadde den et område på 25 morgens. Hovedfeltet gikk gjennom den sentrale delen av kirkegården, med graver på begge sider. 9. august 1934 tegnet arkitekten Norbert Glattstein et prosjekt av et gjerde rundt den.

I sovjettiden ble kirkegården på Pylykhivski-åsene ivaretatt av det jødiske samfunnet i Lviv. Etter at det jødiske samfunnet i Lviv ble oppløst i 1962, ble kirkegården knyttet til Yanivsky-kirkegården. Imidlertid har den bevart sin egen nummerering av felt.

Mange sentrale personer som tilhørte det jødiske samfunnet ble gravlagt på den nye jødiske kirkegården. Blant andre kan vi nevne dr. Emmanuel Blumenfeld, dr. Emil Byk, rabbiner dr. Schwabacher, Nathan Löwenstein, Olesk-rabbien Ezekiel Karo, professor Berkman ved Lviv Polytekniske, lege og professor Jona Grinberg med flere.

Les også

Les også