Kunstbilde

James Tissot (1836-1902)
Dekkfarger og blyant på papir, 18,7 x 28,3 cm, Brooklyn Museum, New York.

Fransk titel: Les pharisiens questionnent Jésus – Fariséerne utspør Jesus.

Jacques Joseph Tissot var født og utdannet i Frankrike, men flyttet i 1871 til England, og anglifiserte sitt fornavn til James. Han er kjent for portretter, genrebilder, og ikke minst for bibelske motiver, der han la stor vekt på det historisk korrekte.

I evangeliene finner vi mange steder der Jesus diskuterer med forskjellige samtalepartnere, blant annet om hva som er det største bud – nevnt hos alle de tre synoptikere.

I Marcus 12, 28-34 (DNB 1930) leser vi:

Og en av de skriftlærde, som hadde hørt deres ordskifte, gikk til ham, da han forstod at han hadde svart dem godt, og han spurte ham: Hvilket bud er det første av alle? Jesus svarte ham: Det første er dette: Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én, og du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu og av all din makt; dette er det første bud. Det annet, som er like så stort, er dette: Du skal elske din næste som dig selv. Større enn disse er intet annet bud. Og den skriftlærde sa til ham: I sannhet, mester! med rette har du sagt at han er én, og at det ikke er nogen annen foruten ham. Og å elske ham av alt sitt hjerte og av all sin forstand og av all sin sjel og av all sin makt, og å elske sin næste som sig selv, det er mere enn alle brennoffer og slaktoffer. Og da Jesus så at han svarte forstandig, sa han til ham: Du er ikke langt borte fra Guds rike. Og ingen vågde mere å spørre ham.

Matthaeus 22, 35-40 har:

Og en av dem, en lovkyndig, spurte for å friste ham: Mester! hvilket bud er det største i loven? Han sa til ham: Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu. Dette er det største og første bud. Men det er et annet som er like så stort: Du skal elske din næste som dig selv. På disse to bud hviler hele loven og profetene.

Og endelig Lukas 10, 25-28:

Og se, en lovkyndig stod op og fristet ham og sa: Mester! hvad skal jeg gjøre forat jeg kan arve evig liv? Han sa til ham: Hvad er skrevet i loven? hvorledes leser du? Han svarte og sa: Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din makt og av all din hu, og din næste som dig selv. Da sa han til ham: Du svarte rett; gjør dette, så skal du leve!

Teksten som behandles, er hentet fra 5. Mosebok 6, 4-5 (også kjent som Schema Jischrail)

Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er en. Og du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din makt.

og 3. Mosebok 19,18:

Du skal ikke hevne dig og ikke gjemme på vrede mot ditt folks barn, men du skal elske din næste som dig selv; jeg er Herren.

Septuaginta har:

καὶ ἀγαπήσεις κύριον τὸν θεόν σου ἐξ ὅλης τῆς καρδίας σου καὶ ἐξ ὅλης τῆς ψυχῆς σου καὶ ἐξ ὅλης τῆς δυνάμεώς σου

kai agapiseis kurion ton theon sou ex olis tis kardias sou kai ex olis tis psuchis sou kai ex olis tis dunameós sou

Som hovedregel kan man gå ut fra at der NT siterer fra GT, refereres det til Septuaginta. Men her finner vi både avvik fra Septuaginta, og variasjoner mellom evangelistene.

Marcus, Textus receptus:

και αγαπησεις κυριον τον θεον σου εξ ολης της καρδιας σου και εξ ολης της ψυχης σου και εξ ολης της διανοιας σου και εξ ολης της ισχυος σου

kai agapiseis kurion ton theon sou ex olis tis kardias sou kai ex olis tis psuchis sou kai ex olis tis dianoias sou kai ex olis tis ischous sou

Matthaeus, Textus receptus:

αγαπησεις κυριον τον θεον σου εν ολη τη καρδια σου και εν ολη τη ψυχη σου και εν ολη τη διανοια σου

agapiseis kurion ton theon sou en oli ti kardia sou kai en oli ti psuchi sou kai en oli ti dianoia sou

Lukas, Textus receptus:

αγαπησεις κυριον τον θεον σου εξ ολης της καρδιας σου και εξ ολης της ψυχης σου και εξ ολης της ισχυος σου και εξ ολης της διανοιας σου

agapiseis kurion ton theon sou ex olis tis kardias sou kai ex olis tis psuchis sou kai ex olis tis ischous sou kai ex olis tis dianoias sou

Septuaginta er på dette punkt ganske lojal i forhold til den hebraiske (masoretiske) tekst. Det nevnes kardias – hjerte, psuchis – sjel og dunameós – kraft/makt. Men evangeliene nevner, i steden for dunameós, dianoia – tanke og ischous – styrke. Ellers merker man at Marcus 12,33 (der den skriftlærde svarer tilbake) har:

εξ ολης της καρδιας και εξ ολης της συνεσεως και εξ ολης της ψυχης και εξ ολης της ισχυος

ex olis tis kardias kai ex olis tis suneseós kai ex olis tis psuchis kai ex olis tis ischous

Dianoia er byttet ut med suneseós, som nærmest tilsvarer forståelse.

En mulig forklaring kan være at det er benyttet andre. ikke bevarte greske oversettelser enn Septuaginta. Og på akkurat dette punktet er det full overensstemmelse mellom NTs forskjellige tekst-tradisjoner, fra alexandrinsk til byzantinsk majoritet.

(Transkripsjonen fra koini er gjort etter nygresk uttale).

Les også

Les også