Kunstbilde

Pietro Perugino (c.1448–1523).
Detalj av freske i Santa Maria Maddalena de’ Pazzi, Firenze.

Det tekstlige grunnlag finner vi i evangeliet etter Johannes, 19,25 (DNB 1930):

Men ved Jesu kors stod hans mor og hans mors søster, Maria, Klopas’ hustru, og Maria Magdalena.

Knapt noen kvinne nevnt i Det nye testamentet har satt fantasien i sving på samme måte som Maria Magdalena. Uten at det går klart frem av de kanoniske tekster, har hun blitt identifisert med den anonyme kvinne med salvekrukken i de synoptiske evangelier, som hos Lukas oppgis å være en synderinne, eller Maria av Bethania, som hos Johannes foretar salvingen. Av andre spekulasjoner, som bare såvidt antydes i noen sene apokryfer, skal hun ha stått Jesus svært nær – men uten at forholdets karakter er spesifisert.

Pazzi-korsfestelsen

Freske, 480 x 812 cm.

De gjengitte personer er fra venstre mot høyre St. Bernhard av Clairvaux, Maria, Jesu mor, Maria Magdalena, apostelen og evangelisten Johannes og St. Benedict av Nursia.

Peruginos best kjente elev var Raffaello Sanzio, også kjent som Rafael (1483-1520).

Es ist vollbracht, fra Johann Sebastian Bachs Johannes-passion. Vi hører Aafje Heynis, alt, Nikolaus Hubner, cello, og Wiener Philharmoniker under ledelse av Hans Gillesberger.

Les også

Les også