Kommentar

Nørrebro. Foto: Steen Raaschou

I kapittel 13 av Paulus’ 1. brev til korinterne beskrives kjærlighetens plass i våre samfunn: «Den utholder alt, tror på alt, håper alt, tåler alt». Med disse ordene beskrives kjærlighetens uantastelige makt i hjertet til alle mennesker. Vi velger å tro på dette fordi vi er håpefulle og ønsker å se på fremtiden med optimisme.

Men kan vi tillate oss å håpe når følelser møter en tro som har en annen forståelse av kjærlighet?

Ove fra Halden studerte Geologi ved UiO, og var en utadvendt og trivelig person. Han var godt likt blant sine medstudenter og engasjerte seg i ulike interessegrupper ved fakultetet han studerte ved. En dag skulle endre livet hans, både på godt og vondt på et vis han selv i sinne villeste fantasier ikke kunne forestille seg.

Hun het Miriam og var fra Sudan, hvor hun var en av få utvalgte studenter som fikk muligheten til å delta i et ettårig utvekslingsprogram. Gjennom felles venner møttes disse to på en fest i regi av universitetet, og Ove følte seg svært tiltrukket av denne unge afrikanske kvinnen. Hun bar ingen hijab eller andre religiøse plagg som skulle tilsi at hun var muslim, men hun drakk ingen alkohol. Miriam snakket svært godt engelsk, og det var ingen problemer for Ove å kunne føre lange samtaler med henne. Det ene første til det andre, og ettersom tiden gikk innledet de to et forhold.

Relativt tidlig ble Ove klar over at Miriam var muslim, men han trodde likevel dette var en barriere det var mulig å overkomme. At hun hadde et tankesett som kunne brytes ned og erstattes med vestlige verdier, var på ingen måte umulig, tenkte han. Bare det at Miriam hadde valgt å innlede et forhold til ham, som var en kristen person, gav Ove et håp om at dette forholdet kunne finne en felles grunn å bygge videre på. Etterhvert viste det seg dog å by på større problemer enn han kunne ha forestilt seg.

Familien til Miriam var strengt religiøse, og det slo ned som en bombe at deres datter hadde innledet et forhold til en «bokens mann». Etter flere samtaler med familien sin begynte forholdet med ett å skrante. Ove ble først bedt om å konvertere til islam for at forholdet skulle kunne legitimeres etter islamsk skikk og bruk. På toppen av dette begynte Miriam å kritisere Oves matvaner og livsstil. Han kunne jo ikke spise svinekjøtt eller drikke alkohol, for dette var i strid med hennes tro. I denne kryssilden mellom en fremmed kultur og tro følte Ove seg totalt fanget, men hans tålmodighet fikk ham likevel til å fortsette forholdet.

Ove synes også deres sexliv var vanskelig. Miriam hadde blitt rituelt omskåret på egyptisk vis av sin onkel under et barneselskap. Å stimulere denne kvinnen var svært vanskelig, ettersom hun ikke kunne føle mye av selve seksualakten. Hvordan kunne familien hennes tillate at noe så forferdelig hadde blitt gjort mot henne, og hvordan kunne hun fremdeles ha et familiært forhold til disse menneskene som hadde berøvet henne muligheten til et sexliv som alle kvinner har en rett på? Dette var ubestridelige fakta, som det var ytterst vanskelig å forholde seg til.

Etter noen måneder skjedde det som endret alt: Miriam ble gravid. Ove, som selv ikke hadde barn, var i lykkerus over å skulle bli far, men for Miriam var gleden kortvarig. Hun skulle ta abort, koste hva det koste ville. Familien ville støte henne fra seg om det ble kjent at hun skulle få barn med en vantro. For første gang i forholdet dukket dette uttrykket opp… et uttrykk som på mange måter beviste hvor langt ifra hverandre de stod. Det virket ikke bare som om de kom fra to forskjellige steder i verden, men som om de holdt til på to vidt forskjellige planeter.

Samtalene med foreldrene begynte i tiden etter at graviditeten var et faktum å tilta. Med ett oppdaget Ove at denne kvinnen ikke lenger var den har forelsket seg i. Hennes tro og kultur var ikke forenelig med de idealene han hadde tilegnet seg gjennom et langt liv i et fritt land. Det som en gang hadde vært et harmonisk og kjærlig forhold, ble i større og større grad dominert av en drakamp mellom hva som var riktig og galt i henhold til den respektive personens trosretning. Det kulminerte i at Miriam tok abort i all hemmelighet. Mens Ove gråt seg i søvn i lang tid, ble hennes handling tiljublet av familie og venner. «Familiens ære hadde blitt reddet», fikk han høre i ettertid. Hans barn måtte bøte med livet for at familiens ære skulle reddes. Når ble ære viktigere enn et liv, tenkte Ove i sine stille stunder.

Etterhvert skjedde det uunngåelige, Miriam og Ove skilte lag. Hennes familie, tro og kultur var viktigere enn kjærligheten. Den samme kjærligheten han gjennom hele sitt liv trodde var en urkraft som kunne overvinne alt.

At en kvinne som lever i et fritt land og har alle muligheter til selvrealisering, likevel velger å kues av en arkaisk kultur og religion, viser hvor vanskelig assimileringen kan være i vårt samfunn. På tross av dette velger Ove å tro på kjærligheten, for hvordan skulle livet se ut om den ikke lenger var det som drev oss mennesker sammen og knyttet ubrytelige bånd.

«Noen ganger er verden ikke slik man ønsker», sier Ove mens han stumper røyken og forlater lokalet.

 

Kjøp «Hypermoral» av Alexander Grau fra Document Forlag her!

Les også

Les også