Sakset/Fra hofta

I 2003 fikk den danske kunstneren Bjørn Nørgaard oppdraget med å utforme et moderne gravmonument for dronning Margrethe av Danmark. Det har altså gått 15 år før arbeidet ble sluttført og sarkofagen satt på plass i Sankt Birgittas kapell i Roskilde domkirke. Prisen på prosjektet var 29 millioner kroner. Sarkofagen var tenkt for to personer, dronning Margrethe og prins Henrik, men siden prinsen allerede har vandret heden, er kremert og asken spredd på hav og i hage, blir dronningen liggende alene når den tid kommer.

I følge informerte kilder var dronningen fornøyd med den kunstneriske utformingen av gravmonumentet, men det var ikke alle hennes undersåtter. Nørgaard har fått mye kritikk for sin utradisjonelle sarkofag, som ingen noensinne har sett maken til. Den ligner ikke på noe gravmonument i det hele tatt, egentlig ikke på noe annet heller. Det eneste måtte kanskje være Bjarne Melgaards «Hus til å dø i», særlig på grunn av de tre korte og klumpete beina som bærer sarkofagen.

Men det er først og fremst sarkofagkroppen som er merkverdig, både i form og materiale. Til forskjell fra de fleste sarkofager i historisk tid er ikke denne hugget i en eller annen steinsort. Nei, den er ikke hugget i det hele tatt, men består av et gjennomsiktig materiale av syntetisk art som er formgitt i retning av noe som ligner en flattrykt sylinder. Fordi den også er av-rundet i endene får vi en krum, glatt og glidende overflate som nærmest sømløst omslutter den fremtidig avdøde.

Hvis vi ser bort fra de klumpete beina og de mange forgylte, symbolske rekvisitter som ligger henslengt oppe på den glatte oversiden, minner selve sarkofagkroppen om en rednings-kapsel fra et romskip. Men en sarkofag er ingen redningskapsel, snarere tvert imot. Den er en dødskapsel, der en avdød skal få hvile i fred i respektable former og tradisjonsrike omgivelser. Slik sett er Nørgaards sarkofag et respektløst stilbrudd på alle plan. Men noe annet var ikke å vente fra hans ånd. Bjørn Nørgaard har vært en rabiat opprører og samfunnsrefser fra 60-tallet og fremover.

Mest kjent her til lands ble han på forsommeren i 1970, da det ble avholdt en nordisk ungdomsbiennale i Kunstnernes Hus. Den danske kunstnerdelegasjonen med Nørgaard i spissen ønsket å lage et hybelopplegg i en av overlyssalene der de skulle bo, spise, rangle og røyke dop døgnet rundt. Hybelveggene ble dekorert med pornografiske bilder og ufine karikaturer av den norske kongefamilien. I dette rottereiret var det meningen at nærmere 50 dansker skulle holde hus under hele utstillingsperioden.

Bildende Kunstneres Styre, som hadde ansvaret for ungdomsbiennalen i Norge, sa bestemt nei, så danskene tok med seg alt sitt pikkpakk og flyttet inn i Slottsparken der det etter hvert ble et helvetes bråk. Det endte med at politiet kom og arresterte Bjørn Nørgaard og et par andre danske kunstnere. Enden på biennalevisa ble at danskene trakk seg fra utstillingen, det samme gjorde svenskene og finnene. Et par norske ml-kunstnere viste også sin solidaritet og trakk seg utstillingen.

Samme år vakte Nørgaard også voldsom oppsikt og debatt i hjemlandet. I sin happenings «Hesteofringen» slaktet han i friluft en hest og puttet dyrets ulike kroppsdeler i syltetøy-krukker. Ganske ulekkert, får en vel si. Men det er altså denne kunstneren som nå i 15 år har jobbet med dronning Margrethes gravmonument.

Les også

Les også