McDonald’s-restauranten med den uvanlige og velkjente arkitekturen i Markensgate i Kristiansand. Foto: Wikimedia Commons.
 

Hva skjer egentlig med det urbane rommet i Norge med utskiftningen av befolkningen?

Fædrelandsvennen skriver om en stygg voldsepisode ved McDonald’s-restauranten i Markensgate i Kristiansand lørdag kveld, hvor en utenlandsk voldsgjeng grovt mishandlet en 19-åring etter å ha fått et påskudd til det etter sin egen forsettlige provokasjon.

Politiets gjengivelse av situasjonen nedtoner og forvrenger det bevisst konfrontasjonssøkende forspillet til voldsutøvelsen:

– Det har vært bittelitt diskusjon inne på McDonald’s først. De hadde tatt røyk av fornærmede, det syntes han var urimelig. Deretter har de slått og sparket ham mens han lå nede, opplyser operasjonsleder John Repstad ved Agder politidistrikt til Fædrelandsvennen.

Et vitne til ugjerningen, som skjedde rett utenfor restauranten, var i nærheten sammen med kona. Han forteller avisen hva som skjedde. Seks-sju personer av utenlandsk opprinnelse, som han anslår var 16–18 år gamle, overfalt den unge mannen:

– Det var ikke pent. De slo ham i ansiktet, sparket ham i ribbena og klynget seg rundt ham, sier øyenvitnet, som også avga sin forklaring til politiet på stedet.

– De holdt på i ett til to minutter, deretter ble han liggende nede. Det så veldig stygt ut.

Voldsgjengen er på frifot, mens den unge mannen ser ut til å ha sluppet fra det uten alvorlige fysiske skader, om enn han har vondt i magen.

Kanskje den alvorligste skaden likevel skjer i folks sinn, hva enten de er ofre eller vitner?

En detalj i gjengivelsen forteller mye om hva slags regime slik rovdyroppførsel skaper: Vitnet forhindret sin egen kone fra å gripe inn i den hensikt å stanse mishandlingen.

Ville det ikke vært litt lettere å kalle Kristiansand sentrum et samfunn dersom alle i omgivelsene hadde grepet inn for å stanse de unge forbryterklanene? Ville det ikke være på tide om det heller var slike som var redde, og ikke sakesløse personer?