Kunstbilde

Rembrandt Harmenszoon van Rijn (1606-1669)
Olje på eikepanel, 64 x 47,5 cm, Museum Catharijneconvent, Utrecht

Nederlandsk titel: De doop van de kamerling.

Dateringen 1626 er påført bildet, og følgelig har vi å gjøre med en ganske ung Rembrandt, bare 20 år gammel. Bildet antyder ikke i hvilken retning Rembrandts senere mesterskap skulle utvikle seg.

Motivet er hentet fra Apostlenes gjerninger 8, 26-40 (DNB 1930)

Men en Herrens engel talte til Filip og sa: Stå op og gå mot syd, på den vei som går ned fra Jerusalem til Gasa! Denne vei er øde. Han stod da op og gikk dit; og se, der var en etioper, en hoffmann, en høi embedsmann hos Kandake, etiopernes dronning, en som var satt over hele hennes skatt; han var kommet til Jerusalem for å tilbede, og han var nu på hjemveien, og satt på sin vogn og leste profeten Esaias. Og Ånden sa til Filip: Gå bort til denne vogn og hold dig nær ved den! Filip løp da til, og hørte at han leste profeten Esaias, og sa: Skjønner du det du leser? Han svarte: Hvorledes skulde jeg vel kunne det uten at nogen veileder mig? Og han bad Filip stige op og sette sig hos ham. Men det stykke av Skriften som han leste, var dette: Som et får blev han ført bort for å slaktes, og lik et lam som er stumt for den som klipper det, således åpner han ikke sin munn; i hans fornedrelse blev dommen over ham borttatt, og hvem kan fortelle om hans ætt? for hans liv blir tatt bort fra jorden. Hoffmannen tok da til orde og sa til Filip: Jeg ber dig: om hvem sier profeten dette? om sig selv eller om nogen annen? Da oplot Filip sin munn, og idet han gikk ut fra dette skriftsted, forkynte han ham evangeliet om Jesus. Og som de drog frem på veien, kom de til et sted hvor det var vann, og hoffmannen sa: Se, her er vann; hvad er til hinder for at jeg blir døpt? Og Filip sa: Tror du av hele ditt hjerte, så kan det skje. Men han svarte og sa: Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn. Og han bød vognen holde, og de steg ned i vannet, både Filip og hoffmannen, og han døpte ham. Men da de steg op av vannet, rykte Herrens Ånd Filip bort, og hoffmannen så ham ikke lenger; for han drog sin vei med glede. Men Filip blev funnet i Asdod, og han drog omkring og forkynte evangeliet i alle byene, inntil han kom til Cesarea.

I de fleste skandinaviske oversettelser omtales etioperen som hoffmann. Men i den greske tekst har vi αιθιοψ ευνουχος – aithiops eunouchos, som direkte oversatt blir etiopisk evnukk. Og den gang var det ikke uvanlig at høye embeder ble betrodd evnukker. Hva Kandake angår, er det ikke noe personnavn, men en titel, på linje med farao. Det nederlandske  Kamerling betyr ganske riktig noe i retning av skattmester, et lånord etter italiensk camerlengo,

Bildet inneholder også en anakronisme – på den tid ville man snarere bruke en bokrull – som den komplette og velbevarte Esaias-rullen fra Dødehavsrullene, og ikke en innbundet bok – codex – som først kom i alminnelig bruk noen hundre år senere.

Esaias-teksten det refereres til – om den lidende tjener – finner vi i Esaias 53 – dvs. Deutero-Esaias, også kjent som Trøsteren. Mye kan tyde på at fra og med kapitel 40 er Esaias’ bok skrevet av minst én annen (post-eksilisk) forfatter, som blant annet omtaler perserkongen Kyros i meget rosende ordelag. Og lenge før den tiden var profeten Esaias gått bort.

Denne perikopen er ytterst interessant, ettersom den impliserer at en etioper som både kunne lese og tale hebraisk/arameisk, hadde reist til Jerusalem for å tibede, noe som mer enn antyder at han bekjente seg til den mosaiske tro. Og som vi vet, har det lenge eksistert etiopere med den jødiske tro. Hvor lenge er usikkert, men man kan lese litt om det her. Senere (300-tallet) skulle kristendommen bli etiopisk statsreligion, men mange etiopere holdt fast ved den jødiske tro, og de finnes fortsatt i dag, selv om  et betydelig antall av dem har gjort Aliyah og flyttet til Israel. Her kan vi lese om den etiopiske kirken.

Etiopisk tradisjon hevder at dronningen av Saba, som het Makeda (og i følge Første kongebok besøkte kong Salomo) kom fra Etiopia, og med kongen fikk sønnen Menelik, som grunnla et salomonisk dynasti i Etiopia. Hvor historisk korrekt dette er er usikkert – men en betydelig jødisk innflytelse i Etiopia kan dokumenteres. De etiopiske bibeloversettelser inneholder ganske mange lånord fra jødisk-arameisk.

Les også

Les også