Kunstbilde

Alexandre Cabanel (1823-1889)
Olje på lerret, 57,1 x 95,8 cm, privateie.

Ved auksjon hos Sotheby’s i New York den 8. november 2013 falt tilslaget på $ 161,000, godt over prisantydningen på  $ 50,000 — 70,000.

Som de andre franske akademiske klassisister på 1800-tallet, hadde Cabanel en forkjærlighet for antikken, og for mytologiske og bibelske motiver. Man kan selvfølgelig diskutere hvor «autentiske» hans gammeltestamentlige motiver var – de synes ofte sterkt inspirert av hans samtidige arabiske miljøer, i både Nord-Afrika og det øvrige nære Østen.

Motivet er hentet fra 1.Mosebok 24, der Abraham pålegger sin tjener (som ikke er navngitt i dette kapitel, men som jødisk tradisjon identifiserer med den Eliezer fra Damascus som er nevnt i 1. Mosebok, 15,2) å reise til mitt eget land og til min slekt og hente en hustru til min sønn Isak, for at han ikke skulle ta sig en hustru av døtrene til kana’anitterfolket.

Første Mosebok, 24, 10-18 (DNB 1930)

Så tok tjeneren ti kameler av dem som hørte hans herre til, og drog avsted, og han hadde med sig alleslags kostelige ting som hørte hans herre til; han tok avsted og drog til Mesopotamia, til Nakors by. Og han lot kamelene legge sig utenfor byen ved brønnen ved aftenstid, den tid da kvinnene pleier å komme ut og hente vann. Og han sa: Herre, min herre Abrahams Gud! La det lykkes for mig idag, og gjør miskunnhet mot min herre Abraham! Se, nu står jeg her ved denne kilde mens døtrene til mennene i byen kommer ut for å hente vann. La det nu bli så at den pike som jeg sier således til: Hell på din krukke, så jeg kan få drikke, og som da sier: Drikk, og jeg vil også gi dine kameler å drikke – at hun er den du har utsett for din tjener Isak, og av det vil jeg skjønne at du har gjort miskunnhet mot min herre. Og se, før han hadde holdt op å tale, hendte det at Rebekka, en datter av Betuel, som var sønn til Milka og Nakor, Abrahams bror, kom ut med sin krukke på skulderen. Det var en meget vakker pike, en jomfru, som ingen mann var kommet nær. Hun gikk ned til kilden og fylte sin krukke og steg op igjen. Da løp tjeneren henne i møte og sa: Kjære, la mig få drikke litt vann av din krukke! Og hun sa: Drikk, herre! Og hun skyndte sig og tok krukken ned i sin hånd og lot ham få drikke.

Det blir forhandlinger om betingelsene for et ekteskap – men det nevnes at den endelige avgjørelse lå hos Rebekka. I vers 57-58 kan vi lese:

Da sa de: La oss kalle på piken og spørre henne selv! Så kalte de på Rebekka og sa til henne: Vil du reise med denne mann? Hun svarte: Ja, det vil jeg. –

Les også

Les også