Sakset/Fra hofta

Bildet: Rinkeby 21. februar 2017. Det offisielle Norge har neglisjert og ignorert utviklingen i Sverige i lang tid. Nå har de en catch-up oppgave som venter. Foto: TT/Reuters/Scanpix

Bilene brenner igjen i gatene i Oslo øst. Politiet har ingen mistenkte – og er usikre på om det er en sammenheng. Kanskje de bør begynne å lese rapportene fra Sverige?

I dag ble en rapport presentert i Sverige, en rapport som viser at antallet boområder som klassifiseres som særskilt utsatte har økt fra 15 til 23 på ett år, fra 2015 til 2016. Totalt er det 61 områder som anses å være «akutte», 5000 kriminelle fordelt på 200 kriminelle nettverk. Fortsatt har svensk politiledelse en klokkertro på at dette skal gå bra, nå skal de i gang med atter en handlingsplan, denne gang over tre år. Samarbeid med kommunene, frivillige organisasjoner, foreldre og religiøse samfunn – har vi hørt det før?

Det er ikke vanskelig å forstå at de kriminelle gjengene vinner fotfeste og vokser; de såkalte akutte områdene er preget av trangboddhet, høy arbeidsledighet der under 50 pst er i jobb, og 40 prosent forlater grunnskolen uten vitnemål.

Definisjonen av et «særskilt utsatt område» er som følger; parallelle samfunnsstrukturer som gjør det vanskelig for politiet å arbeide der, få vil vitne eller snakke med politiet. Eventuell inngripen fra politiet kan føre både til steinkasting og ramponering av tjenestebiler. Det er områder med svak tiltro til grunnleggende institusjoner og dels med alternative rettssystem (…). Omfattende handel med narkotika og ekstremisme forekommer i områdene, og de som tidligere skjøt rivaler i beinet, skyter nå for å drepe.

Tilbake til Norge og Oslo – der denne rapporten, så vidt jeg kan lese av dagens mediebilde, ikke er gitt mye omtale. For bare noen måneder siden var det full oppstandelse i norsk presse; en viss Anders Magnus i NRK indikerte i en reportasje på Lørdagsrevyen at det var tilløp til svenske tilstander i deler av Oslo. Det skulle de ha seg frabedt; både myndigheter, politi og en del innbyggere stilte opp i media og tilbakeviste påstandene. Dette skulle de ha seg frabedt, politiet i Oslo går inn i alle områder – så da er det heller ikke svenske tilstander.

Men som rapporten fra Sverige viser; den dagen politiet ikke går inn, er det ikke bare akutt – men særskilt utsatt. Da blir politiet drevet tilbake av steiner og fyrverkeri – og store gjenger av yngre menn. Der er vi ikke, men situasjonen i Sverige begynte ikke med særskilt utsatte områder, den er bygget opp gjennom ti-år.

Denne uken har 11 biler brent i Oslos gater, nærmere bestemt i Groruddalen, Mortensrud og på Tøyen – områder som også ble trukket fram i Magnus’ reportasje på Lørdagsrevyen. I forrige uke ble en mann funnet drept på Hellerud, bilen hans ble gjenfunnet i Gamle Oslo, utenfor et bingolokale der menn stormet inn med machete og kuttet fingeren av en gjest før de forsvant. Like etterpå gjorde politiet et stort våpenbeslag i Herslebsgate – der flere biler brant i natt. I samme tidsrom ble en mann funnet kraftig mishandlet i Lodalen, ikke så langt fra Ensjø – det er mistanke om at han ble holdt innesperret i en leilighet.

Kan man ane en sammenheng mellom disse sakene? Snakker vi om gjenger og rivalisering? Det er flere likhetstrekk med det som skjer i Sverige, men det vil verken politi eller myndigheter snakke så mye om – og media virker ikke videre interessert i å grave mer i sakene.

I Sverige har flere av de utsatte områdene opp mot 80 pst minoritetsandel, stedene som rammes i Oslo er også flerkulturelle og ligger øst i byen. Er det derfor det er så vanskelig å snakke om – eller er det fordi utfordringene vokser – og nærmer seg svenske tilstander …

Les også

Les også