Sakset/Fra hofta

Nato vil ikke rekke å forsvare de baltiske land mot en russisk lynkrig. Spørsmålet er derfor heller: vil Nato frigjøre dem?

Alternativet til en gradvis destabilisering av de baltiske land i det som nå kalles «hybrid krigføring», er en lynkrig. Russland øver for begge scenarier. De avholder stadig øvelser langs grenseområdene på kort varsel, og det er blitt vanskelig å vite når en øvelse kun er en øvelse.

«We are concerned by the size, scale and frequency of Russia’s snap exercises,» a NATO official said. «Three of them have included over 80,000 troops. Some of them have been used to deploy troops to annex Crimea, mass forces on Ukraine’s border and support the separatists.»

På denne bakgrunnen beskriver den tsjekkiske generalløytnanten Petr Pavel det som nå er Natos sentrale dilemma dersom Russland angriper de baltiske landene:

Russland kan okkupere de baltiske land på to dager. Dette er før Nato klarer fatte en beslutning om hva de skal gjøre. Etter to dager er derfor problemstillingen blitt en helt annen: skal Nato starte en krig mot Russland for å drive dem ut, med atomvåpentrusler hengende over Europa? For dette må alle de 28 medlemslandene bli enige.

petr-pavel
Generalløytnant Petr Pavel

Pavel er ingen hvemsomhelst. Han var fram til 1. mai sjef for den tsjekkiske forsvarsstaben og nå påtroppende leder av Natos militærkomite. Dette er nettopp det organet som skal gi fagmilitære råd til Natos politiske ledelse i tilfelle krig.

«Pavel believes that NATOs “complex process of decision making” would prevent it from reacting adequately, despite having rotational forces stationed in Lithuania, Latvia and Estonia.

“One of NATO’s disadvantages is its complex process of decision making,” Pavel told Czech Radio. “That is because NATO has 28 members who have to reach a consensus on all decisions.

“The length of NATO’s approval procedures on both national and alliance levels far exceeds the deadlines in which its rapid reaction force units are capable of being deployed.

“On the other hand, Russia is able to make a decision very quickly, within a few hours.»

Natos generalsekretær har tidligere sagt at Nato vil trenge to dager på å få sin hurtigreaksjonsstyrker klar til innsats mot en eventuell russisk innmarsj.

In March 2015, NATO Secretary General, Jens Stoltenberg, claimed its rapid reaction forces would be able to react to any Russian aggression in the region within two days.

Pavel mener derimot at Russland innen to dager vil kunne okkupere alle de tre baltiske landene.

“From a technical point of view, if I consider how many forces Russia is able to deploy in the Baltics, the size of the Baltic countries and the density of forces on their territories, the Baltics could really be occupied in a couple of days – a period in which NATO would be incapable of reacting to the situation.

Situasjonen for Nato er da blitt en helt annen, både militært og politisk:

“NATO would then face the question of whether to start a war, perhaps nuclear, against Russia over the occupied Baltic countries.

(Kilder: Baltic Times og České Noviny)

Mest lest

Terrorens ansikt

Tydelige fotefar