Sakset/Fra hofta

Stadig flere tunge russiske våpensystemer finner veien til Krim. Natos øverstkommanderende sa nylig at Krimhalvøya nå er blitt en «utskytningsrampe» i Svartehavet.

Den militære opprustningen på Krim forteller oss noe vesentlig om Russlands nye militærdoktrine. I henhold til denne skal Russland ruste opp i Svartehavet så vel som i Kaliningrad og Arktis. Krim og aggresjonen i Ukraina er et tegn på at Russland mener alvor med denne doktrinen.

Hensikten med annekteringen av Krim kan selvsagt ha flere formål. Russland vil sikre Ukraina mot å bli med i Europeiske fellesskapet, ikke minst i Nato. Krim kan dessuten sikre russisk kontroll med produksjon og transport av olje og gass i svartehavsregionen. Russernes bruk av energiressursene i regionen for å fremme strategiske politiske russiske interesser er ikke nytt.

Will Cathcart, tidligere mediarådgiver til Georgias president, mener Russland i første rekke ønsker et sammenhengene territorium fra Russland til Krim for å sikre Krims strategiske posisjon i regionen. Dette forklarer dagens aggresjon mot Ukraina i sør. Og målet med det hele er å få kontroll med energiressursene rundt Svartehavet.

Control of Crimea wasn’t actually the end goal of the larger strategy. The objective all along has been control of the Black Sea region and the ability to monopolize energy supplies sent to Europe via that corridor. It seems so simple now. Unfortunately, we’re not talking in hypotheticals: The missiles already are in place and the oil pumps are primed.

En rekke våpensystemer er allerede på plass på Krim slik som bakke-til-luft og bakke-til-bakke. Disse kan dekke store deler av regionen, uttalte nylig Natos øverskommanderende General Philip Breedlove:

“These weapon systems—from air defense systems that reach nearly half of the Black Sea to surface attack systems that reach almost all of the Black Sea area—have made the platform of Crimea a great platform for power projection into this area.”

Anna Maria Dyner fra det polske utenrikspolitiske instituttet skriver at Russland har vært svært raske til å ruste opp på Krim:

New rocket-artillery regiment equipped with Khrizantema (NATO: AT-15 Springer), Msta and Tornado-G missile defence systems has already been established on the peninsula. The air forces have also been enhanced there. Moreover, the retrofitting of the Black Sea Fleet with new ships and other military equipment is also planned.

Russland har blant annet kjørt inn rakettsystemet SS-26 Stone (Iskander) som er en ballistisk kortdistanserakett og som kan blant annet brukes mot skip. Den kan også bære kjernefysiske taktiske våpen. (Om det finnes kjernefysiske våpen på Krim allerede i dag er lite trolig). Den russiske marinen i Svartehavet er angivelig i dårlig forfatning, og det forklarer trolig satsningen på missilsystemer.

Kaliningrad

Det er ofte oversett at den militære opprustningen av Krim er en av tre hovedsatsningsområder i Russlands nye militærdoktrine som ble vedtatt i desember i fjor. De to andre «frontene» er Kaliningrad ved Østersjøen og den arktiske regionen.

Fortsatt er det få som ser Krim og Ukraina i lyse av dette. Men det er nok dette som forklarer hvorfor Natos forsvarsministre, blant annet vår egen Eriksen-Søreide, ser så alvorlig på situasjonen; Krim er ikke en isolert hendelse langt borte.

Et av mange eksempler på Russlands nye doktrine er endringene i det russiske øvingsmønstret. Russland avholdt blant annet en hurtig mobiliseringsøvelse i den russiske enklave Kaliningrad i desember der de utplasserte styrker fra Vest-Russland med blant annet SS-26 (Iskander). Denne typen mindre hurtigmobiliserte øvelser er typisk for Russland de siste årene, og disse bekymrer Nato – og ikke minst de baltiske land og Polen. Reaksjonstiden er lav, mobiliteten stor og formasjonene mindre. De forbereder seg på å utkjempe en konvensjonell krig, uttaler Natos militære sjef.

I 2013 avholdt Russland og Hviterussland en felles øvelse Zapad 2013 på en langt større skala. Øvelsen skulle angivelig stanse terrorister, men Stephen Blank fra Jamestone Foundation skriver at scenariet trolig heller var baltiske styrker som skulle ha gått inn i Hviterussland for å beskytte baltiske minoriteter.

Moscow argued that the Zapad 2013 exercises represented a riposte to terrorists. But again, a little-publicized fact is that these simulated “terrorists” were apparently Balts intent on mounting operations in Belarus against that government and on behalf of their supposedly oppressed ethnic kinsmen.

Dette scenariet minner ikke så lite om hva Russland gjør i Ukraina.

Nordområdene

Opprustningen i Arktis er neste. Den nye doktrinen annonserer etableringen av to nye mekaniserte infanteribrigader på totalt 9 000, blant annet plassert i Murmansk-regionen, nye baser og våpensystemer en rekke steder langs den arktiske kystlinja, m.m.

Russland venter på klimaendringene skal transformere polområdenes betydning.

As the forecast promises an ice-free Arctic by 2040, Russia has a well-developed commercial and transport infrastructure to take advantage of opportunities offered by the retreating icecap, skriver Barbora Padrtova ved Centre for European and North Atlantic Affairs.

De økonomiske hovedinteressene er transportmulighetene som oppstår dersom polhavet blir isfritt, og det er selvsagt adgangen til de store naturressursene i regionen. Konkurranse om ressursene kan lede til konflikt, og Padrtova siterer den nye russiske militærdoktrinen:

The future competition for energy near Russian borders “might be resolved by a decision to use military power.

Den militære doktrinen, øvingsaktiviteten og invasjonen av Ukraina må ses i sammenheng med endringen i den nasjonalistiske og aggressive retorikken fra Kreml, ikke minst denne tanken om at Russland skal beskytte russere i alle land.

Det vi nå ser er at alt dette er mer enn ord. Krim er en brikke i Russlands nye store strategi, noe den militære aktiviteten avslører.