Statsminister Netanyahus tale til Kongressen kommende tirsdag er høyt spill fra Israels side. For president Obama er det et spørsmål om troverdighet. For Israel handler det om nasjonal overlevelse. Her er statsministeren sitert i Wall Street Journal i dag:

“I plan to speak about an Iranian regime that is threatening to destroy Israel, that is devouring country after country in the Middle East…and is developing, as we speak, the capacity to make nuclear weapons—lots of them …

“Israel and the U.S. agree that Iran should not have nuclear weapons. But we disagree on how” to stop them…»

Søndag gikk Jeffrey Goldberg i The Atlantic ut med en kvalifisert støtte til Israels statsminister, som har fått en del oppmerksomhet. Goldberg blir regnet som om å stå nær Obama-administrasjonen:

«Netanyahu has a credible case to make. Any nuclear agreement that allows Iran to maintain a native uranium-enrichment capability is a dicey proposition; in fact, any agreement at all with an empire-building, Assad-sponsoring, Yemen-conquering, Israel-loathing, theocratic terror regime is a dicey proposition.»

Goldberg har liten tillit til den avtalen Obama-administrasjonen nå arbeider med. Kjernen i avtalen ser ut til å være at Iran tillates nesten å bli en atommakt, og – underlig nok – at avtalen vil opphøre etter en periode på 10-15 år.

The deal that seems to be taking shape right now does not fill me—or many others who support a diplomatic solution to this crisis—with confidence. Reports suggest that the prospective agreement will legitimate Iran’s right to enrich uranium (a “right” that doesn’t actually exist in international law); it will allow Iran to maintain many thousands of operating centrifuges; and it will lapse after 10 or 15 years, at which point Iran would theoretically be free to go nuclear. (The matter of the sunset clause worries me, but I’m more worried that the Iranians will find a way to cheat their way out of the agreement even before the sun is scheduled to set.)

USA satser antagelig på at Iran i mellomtiden skal få et annet og fredeligere regime.

Goldberg mener at Netanyahu ikke har et godt alternativ til hva en skal gjøre med Iran heller. Likevel er det Obama som nå setter sin troverdighet på spill. Obama har tidligere og i klare ordelag erklært at han ikke vil akseptere et kjernefysisk Iran.

Dette sa Obama i et intervju med Goldberg for tre år siden:

“I think that the Israeli government recognizes that, as president of the United States, I don’t bluff,” he said. “I also don’t, as a matter of sound policy, go around advertising exactly what our intentions are. But I think both the Iranian and the Israeli government recognize that when the United States says it is unacceptable for Iran to have a nuclear weapon, we mean what we say.” He went on to say four words that have since become famous: “We’ve got Israel’s back.”

Dette siste, «We’ve got Israel’s back» vil bli husket. Selv Netanyahus opposisjon mener et Iran med atomvåpen ikke kan aksepteres. Hvis avtalen forstås som en glideflukt mot et kjernefysisk Iran vil konklusjonen være, i alle fall i Israel, at Obama ikke dekker Israels rygg, at han bløffet.

Goldbergs poeng er at avtalen ser ut til å være dårlig. Charles Krauthammer i Washington Post er enig, han mener avtalen har «a fatal flaw»:

Consider where we began: six U.N. Security Council resolutions demanding an end to Iranian enrichment. Consider what we are now offering: an interim arrangement ending with a sunset clause that allows the mullahs a robust, industrial-strength, internationally sanctioned nuclear program.

Samtidig er det høyt spill fra Netanyahus side å gjøre Obama til en åpen fiende. Kongressen har tross alt ikke et flyvåpen, som Goldberg skriver. Det er det kun presidenten som har. Israel er avhengig av USA mens USA ikke er avhengig av Israel.

Netanyahu har ikke bare brutt vanlig diplomatisk etikette, men hans opptreden i Kongressen  blir sett på som et opplegg i Netanyahus politiske valgkamp denne våren, samtidig som han lar seg bruke i den sedvanlige partipolitiske striden i USA.

Mens Netanyahy er i Washington forhandler utenriksminister John Kerry denne uka med Iran i Geneve med tidsfristen 31. mars i horisonten. Det er en triller.

Les også