Tavle

I skyggen av de mest presisjefylte akademiske journalene er det vokst opp en underskog av publikasjoner startet opp av noen slags entreprenører som publiserer tekster av dårlig kvalitet mot betaling fra forfatteren, som på denne måten kjøper seg stoff til CV-en.

Etterhvert som det er blitt lettere å avsløre plagiat ved hjelp av programvare, har denne industrien blitt stadig mer sofistikert, og det blir vanskeligere å se forskjellen på skitt og kanel, hvilket betyr at vitenskapsfolk må bruke mer tid på å pløye seg igjennom hauger av søppel for å oppdage noe av verdi.

Men i noen tilfeller gjøres det ikke engang forsøk på å fake troverdig. Hvor dypt kan en slik publikasjon synke?

En journalist i Ottawa Citizen prøvde sin egen variant av stuntet til Alan Sokal, men tok den helt ut: Han klippet og limte sammen en absurd og meningsløs miks av agronomi og medisin, illustrerte med kurver fra astronomi, puttet henvisninger til et vinblad i fotnotene og diktet opp navn på forfatter og universitet.

Hvordan gikk det?

Acceptances started rolling in within 24 hours of my submission, from journals wishing to publish the work of this young geologist at the University of Ottawa-Carleton.

First came the Merit Research Journal of Agricultural Science and Soil Sciences, which claims it sent me to “peer review” by an independent expert in the field who gave me a glowing review. It laid out my article and was ready to post it online 48 hours after submission — for $500.

That’s cheap. The going rate at genuine journals is $1,000 to $5,000.

I didn’t pay.

There are seven more acceptances from the International Journal of Science and Technology, Science Journal of Agricultural Research and Management, the International Journal of Current Research, Science Park, Australian Journal of Basic and Applied Research (actually based in Jordan), American Journal of Scientific Research, and International Journal of Latest Research in Engineering and Computing. Yes, “Latest.” Makes you wonder what other kind there is.

Several others are still considering and a couple are silent and appear to have shut down.

Only two turned me down, for plagiarism. And one of these will turn a blind eye and publish anyway if I just tweak it a bit.

Implikasjonene er ikke betryggende:

At the University of Saskatchewan, medical professor Roger Pierson wonders how can scientists trust the journal system to share knowledge.

“Basically you can’t any more,” he said, except for a stable of well-known journals from identifiable professional societies, where members recognize ethical work is in all their best interests.

“The reality though is that these (fake journals) are used for promotion and tenure by people who really shouldn’t be there. The world is changing fast … It’s a big problem.”

It used to be pretty easy to spot them, said Pierson. “But the predatory journals are becoming a little more sophisticated, (and) new journals in every field are popping up weekly.”

Korrupsjonen kan snike seg inn overalt, ikke bare i forretningslivet, forvaltningen, politikken og avfallshåndteringen, men også i de kulturbærende institusjonene hvis oppgave det er å søke sannheten. I maten, tobakken og leketøyet også, for den del.

http://www.ottawacitizen.com/technology/Blinded+scientific+gobbledygook/9757736/story.html