Mye tyder på at bri­tene kan bli kata­ly­sa­tor for en EU-skep­sis som nå går høyt i flere med­lems­land. Og kom­mi­sjo­nen gjør alt for å hive ben­sin på bålet, ved å dra med­lems­land for EU-dom­sto­len og insis­tere på minst mulig nasjo­nal selv­råde­rett.

Dali­bor Rohac skri­ver at mens sva­ret på alle pro­ble­mer hit­til har vært for­dyp­ning og tet­tere inte­gra­sjon, har det for første gang opp­stått usik­ker­het om det er sva­ret på dagens krise. Denne tvi­len er i første rekke bri­te­nes for­tje­neste.

For the first time in years, it seems that the Bri­tish are wil­ling to have an open discus­sion about the costs and bene­fits of EU mem­ber­ship, wit­hout run­ning the risk of being labe­led as poli­ti­cal extre­mists.

ANNONSE

While so far this shift has been mostly a Bri­tish occur­rence, it does not have to remain one — indeed, it should not. For many countries in Europe, the costs of being part of the EU are very sali­ent — par­ti­cu­larly for those that are part of the euro­zone and are expec­ted to con­tri­bute toward the bailo­uts of less–than–solvent countries on the eurozone’s peri­phery.

Neit­her should this shift be only, or pre­do­mi­nantly, about a binary choice between being a part of the EU ver­sus lea­ving it. While many small, open eco­no­mies on the Euro­pean con­ti­nent might bene­fit from the com­mon mar­ket, there ought to be space for an open–ended debate about the EU’s gover­nance and its dys­func­tions.

Instead of having such a debate, Euro­pe­ans were long fed the man­tra of ever–closer union. It was assu­med that the EU’s pro­blems would be solved by deeper inte­gra­tion and tigh­ter policy coor­di­na­tion. The mone­tary union was a part of that process, as was the growing body of EU direc­ti­ves, regu­la­ting eve­rything from pri­vacy issues to mobile–phone roaming char­ges. At the onset of the cri­sis, a ban­king and fis­cal union were pro­po­sed as fixes to the macroeco­no­mic imba­lances that were becoming appa­rent in the eurozone’s peri­phery.

..

The coming out of Nigel Law­son, for­mer chan­cel­lor of the exche­quer, seems to be a game–changer. Wri­ting about lea­ving the Euro­pean Union, the Tory peer con­clu­ded that “the eco­no­mic gains would sub­stanti­ally outweigh the costs.” Lord Law­son was soon followed by two Cabi­net minis­ters — Edu­ca­tion Secre­tary Michael Gove and Defense Secre­tary Phi­lip Ham­mond — who also indi­cated that they would favor Britain’s exit.
Finally, wri­ting in Finan­cial Times, colum­nist Wolf­gang Munchau ack­now­led­ged that “[a] depar­ture need not be a disas­ter if the terms are neg­o­tia­ted with skill” — a state­ment that only weeks ago would look out of place on the opi­nion pages of a new­spa­per that had tra­ditio­nally embraced the euro and Euro­pean inte­gra­tion with fer­vent ent­hus­i­asm.

Det som har blok­kert for en dis­ku­sjon om EU har vært at mot­stan­den har vært hen­vist til ytter­kan­ten. Folk som øns­ket å til­høre det gode sel­skap kunne ikke bli slått i hart­korn med Sann­fin­nene eller Nasjo­nal Front. Etab­le­rin­gen av Alter­na­tiv liste i Tysk­land viser at denne karan­tene­ti­den er over. EU-mot­stan­den er mod­net og når videre. At estab­lis­he­ment for­sø­ker å brenn­merke mot­stan­derne som de mest ytter­lig­gå­ende, vil på et eller annet tids­punkt slå til­bake.

 

http://www.realclearpolitics.com/articles/2013/05/29/european_integration_or_disintegration_118588.html

Read more: http://www.realclearpolitics.com/articles/2013/05/29/european_integration_or_disintegration_118588.html#ixzz2V0DwsIOB
Follow us: @RCP_Articles on Twit­ter

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629


  • Chris­tian Skaug

    Hvilke EU-styr­ker? Det er bare soft power der i går­den, vet du. Hvis befolk­nin­gen i en atom­makt, som også er ver­dens fjerde ster­keste mili­tær­makt, og et land med over tusen års selv­sten­dig­het på baken, først bestem­mer seg for å dra sin kos, så er det fint lite andre kan gjøre. Den eneste som kunne tenkes å ha veto­makt i kulis­sene, er USAs pre­si­dent. Obama ville kan­skje bruke den mak­ten, men han er vel gått av når bri­tene etter pla­nen skal holde folke­av­stem­ning.

    • Arbeids­rud

      Er klar over at EU-hæren ikke eksis­te­rer, dette var litt sar­kas­tisk ment. De vil vel gjerne ligne det store Romerske riket, uten helt å få det til.

  • Beli­sa­rius

    De som har vært vil­lig til å bruke mili­tær­makt i EU er UK og FRA. Disse er i til­legg bun­det av en pakt – Entente cor­diale fra 1904 – om ikke å bruke mili­tær­makt mot hver­andre.

    Ett annet poeng er om EU skulle gjøre for­søk på å stable en styrke på beina mot “opp­rørske pro­vinser” slik som UK, da har de sam­ti­dig knust det vik­tigste argu­men­tet sitt for mer inte­gra­sjon – freds­ar­gu­men­tet. De burde da også levere til­bake Nobel-pri­sen.

    Men jeg tror UK kan gjen­nom­føre pro­ses­sen sin uten å ta slike hen­syn, for­øv­rig enig med Skaug.