Nytt

Den indonesiske islamistgruppen FPI (Islamic Defenders Front) har i de siste årene blitt et symbol på den økende intoleransen i det indonesiske sivilsamfunn. Gjennom skrik, skrål, knuffing og truende atferd etc har de rasert en rekke fredelige arrangementer av meningsmotstandere, protestert mot utstedelse av lisenser til ikke-muslimske gudshus, avholdt hatefulle prekener og bønnemøter. De har også tiltusket seg en rolle som et uformelt moralpoliti og har gjennomført angrep/trakasserier av butikker som har solgt alkoholholdige varer og muslimer de mener har brutt fastereglene (for eksempel ved å true cafegjester under Ramadan). De mest alvorlige tilfellene som tilskrives FPI er deltagelse i fysiske angrep på Ahmadi-tilhengere. (I  dagens Indonesia blir ahmadiyyaer stadig mer marginalisert, får sine eiendommer plyndret og i enkelte tilfeller er de blitt regelrett lynsjet.)

I flere år har FPI fått ture frem i sitt intolerante og truende virke uten strafferettslige sanksjoner; men iår ser det ut som om stadig fler i Indonesia mener at «nok er nok», og at FPI må kues.

Denne nye viljen til å ta et oppgjør med FPI kan spores tilbake til en demonstrasjon de holdt foran innenriksministeriet i midten av januar; det at demonstrantene våget å kaste stein på en offentlig bygning har nok falt maktfullkomne og autoritære statstjenestemenn tungt for brystet. (Saken ble omtalt på document.no her:  http://www.document.no/2012/01/utfordrer-den-indonesiske-staten/ )

Onsdag 15. februar kom innenriksminister Gamawan Fauzi med en krass uttalelse, og sa at nå, med henvisning til angrepet på hans ministerium, var siste advarsel gitt til FPI, og at hvis de fortsatte kursen sin ville de bli tvangsoppløst.

Men, det er ikke bare fortørnete embetsmenn som nå rører på seg i protest mot FPIs aksjonsformer; FPI fikk smake litt av sin egen medisin da ledelsen skulle innvie en lokalavdeling i det sentrale Kalimantan 11.februar:

Rundt 700 medlemmer av den hovedsaklig kristne Dayak-stammen møtte opp på flyplassen for å protestere mot FPIs nærvær. De gjennomførte undersøkelser på flyene etter FPI-medlemmer, og stanset opp trafikken i noen timer. I denne opphetete situasjonen valgte piloten på flyet, som hadde FPI-dignitærene ombord, å legge om ruta, og lande dem et annet sted. FPI selv freste og raste over den «forskrekkelige» behandlingen de hadde fått som de mente hadde skjedd i «ledtog» med det lokale politiet. Noen dager etter ble det tillyst en annen anti-FPI demonstrasjon, denne gang i hovedstaden Jakarta.

Mange indonesere ser altså ut til å innse at det ikke er nok å «våkne» til truselen grupper som FPI utfgør, men at man også må handle.

Men, veien fram er lang og kronglete:

Demonstrasjonen i Jakarta kollapset i kaos, i rykteflom om infiltratører fra FPI osv. Videre har de siste dagene vist at det slettes ikke er bare FPI som utgjør en islamistisk trusel:

I Yogyakarta ville kunstneren Bramantyo Prijosusilo lese opp et antivolds-dikt foran kontorene til en annen islamistgruppe, MMI (Indonesian Mujahedeen Council). Dette provoserte gruppas tilhengere så sterkt at de begynte å jule ham opp fysisk, inntil politiet kom ham til unnsetning.

Og fredag 17.februar var det på’n igjen for ahmadiyyane i Indonesia:

På Vest-Java ble en moske angrepet med stein, og gjerdet utenfor forsøkt revet ned. Dette skjedde etter at politiet på torsdag hadde advart ahmadiene fra å avholde fredagsbønn, noe menigheten altså prøvde på allikevel.

Og politiet?

De sto og så på at mobben herjet en stund, før de oppløste «markeringen», et skremmende bilde på hvordan den lokale statsmakten anvender seg av private mobber til å sette en støkk i De Utstøtte, før de griper inn og «modererer» angrepet. Tilsvarende holdning fra politiet ved mobbhandlinger er velkjent fra andre hendelser i Indonesia, og angrep på koptiske menigheter i Egypt, som et annet eksempel.