Kommentar

Organisasjonen bak en planlagt konvoi til Gaza for å bryte blokaden sier de vil kjøpe inn alle varene i Egypt og ta seg inn i Gaza landveien. De regner med å få bred støtte fra «demokratibevegelsen» i Egypt, skriver Kia Ora Gaza i en pressemelding.

Dette vil ikke kunne skje uten at myndighetene i Egypt ser seg tjent med det. Dette er derfor en sak å følge dersom man vil se hvilken vei Egypt beveger seg. Blir de en partner for stabilitet og fred i Midt-Østen eller ikke.

For det første vil Egypt med en slik støtte konkurrere med Tyrkia om å være den som utfordrer Israel. Dette er i så fall en retur til Nassers dager da lederskap i den arabiske verden var avhengig av hvem som gikk i spissen i konfliktene med Israel. En slik dynamikk er et brudd med Camp David-avtalen og det vil gjøre fred i regionen vanskeligere.

Egypt er trolig skeptisk til Tyrkias stadig tydeligere regionale ambisjoner i Midt-Østen. Juntaen har avvist en såkalt tyrkisk modell av moderat Islam med et pluralistisk demokrati.

Egypt er en gammel stormakt som Tyrkia – men en som er på randen av økonomisk sammenbrudd med fallende inntekter og stigende brødpriser. Gazakonvoiene fra Tyrkia var en kolossal PR-suksess for Tyrkias president og Kairos nye generaler vil kanskje la seg friste til å kopiere bedriften. Om folk ikke får brød skal de i alle fall få sirkus.

At to av Israels tidligere støttepunkter i den muslimske verden på kort tid vender seg mot dem i slike demonstrative provokasjoner er oppsiktsvekkende. Nå gjenstår det å se om Kairo virkelig vil gå så langt som Tyrkia. Det kan bli en viktig test på hvor stor innflytelse USA fortsatt har i Kairo.

Israels forhold til Egypt er allerede blitt problematisk etter at islamister ser ut til å ha fått fotfeste inne på Sinai. Dette er et grenseområde som tidligere var stabilt og fredelig. Stormingen av Israels ambassade er et tegn i tiden. Regimet virket uinteressert i å stanse mobben.

Ikke minst vil en Gazakonvoi fra Egypt være et forsøk på å assosiere dagens arabiske folkelige opprør i Egypt med motstand mot Israel og støtte til Hamas. Det vil trolig være grobunn for en slik kobling i Egypt. Dette vil selvsagt bidra til å avspore demokratibevegelsen – noe dagens militærjunta antagelig er interessert i – en interesse de nok deler med islamistene.

Mye tyder dessuten på at militærjuntaen ikke bare lukket øynene for angrepet på den israelske ambassaden i august men at de faktisk kan ha hatt en finger med i spillet. Nylig var dessuten de militære ansvarlig for brutale drap på noen titalls kristne koptere under en demonstrasjon sist søndag. Skylden ble lagt på infiltratører og utlendinger. Koptiske kirker brenner og mange kristne har flyktet landet. Det virker som om regimet tenner branner eller blåser til ilden på stadig flere kanter.

Med andre ord, om dagens militærjunta gir arrangørene grønt lys til å presse seg gjennom grensen til Gaza er det en begivenhet som føyer seg inn i rekken av snublende skritt mot kaos.

Hvis dette er del av en strategi, lover det dårlig for stabiliteten i regionen. Er det ikke del av en strategi, men bare skjer, er det like illevarslende, da er vi på vei mot kaos og vi kan bare vente på hvem og hva som trer fram som vinner.

Det som skimtes på andre siden av røyken i Egypt gir ingen vårfornemmelse.

Les også

-
-
-
-
-
-