Ved en tilfeldighet dumpet jeg bort i Document. En snikende følelse av at noe var galt hadde kommet litt etter litt gjennom noen år. Når en liberal og tolerant bekjent flyttet på grunn av situasjonen ved den lokale skolen der de bodde i Groruddalen, så fikk den siste rest av troen på det multikulturelle dødsstøtet for min del. Jeg er nysgjerrig av natur og fant innvandringskritiske nettsteder, men av alle så var det Document som ble den viktigste.

Hans Rustad ytret ønske om at mine kommentarer kunne gjøres noe fyldigere, fordi han ville bruke de som egne saker. Slik ble det, og slik har det vært i et drøyt år. Nå er det slutt. Det er tid for avskjed fra Groruddalen, og med det mye pakking og organisering, ny bolig, ny jobb, ny barnehage for den minste og mye mer vil garantert dukke opp i denne prosessen. Etter å ha levd i Groruddalen fra jeg var en «neve stor», så bærer det nå ut på landet til et helt annet miljø. Det blir neppe problemfritt, men jeg er sikker på at norske barn i Norge ikke skal behøve å være eneste norske i klassen når skoletiden starter. Det blir feil. Bilbranner, ran og hærverk har heller ikke lagt noen demper på lysten til å komme seg vekk.

Endelig er boligen stappfull av esker klare til å bæres ut. Lettelse og vemod i samme stund.

Tenkte å være i det positive hjørnet i dag. Derfor viser jeg bilder fra noen av de flotte sidene ved Groruddalen. Gamle bondegårder, grøntarealer og badevann. I utgangspunktet et bra sted for livsglade unger som trives utendørs. Men…..

Lokale saker fra Oslo og Groruddalen skal jeg følge med på. Noen blir kommentert og lagt ut på Document, selvfølgelig. Det er det sikkert tid til også midt i flyttinga. Det dukker sikkert opp noen rare multikulturelle saker i barnehageverdenen også, vil jeg tro.

Rubbs streiftog i Groruddalen er ved endestasjonen. Takk for følget. Takk for alle kommentarer.

God sommer.

Vil du la ditt barn gå på Gran eller Rommen skole? Jeg bare spør.