Nytt

Ungdomsledere i Egypt har annonsert en ny demonstrasjon i Kairo til fredag for å kreve mer frihet og protestere mot de militæres mangel på reformvilje. Egypts militære styre forsøker nå gjennom innrømmelser og trusler å holde reformprosessen nede.

Denne uka har påtalemyndighetene tatt ut tiltale mot tidligere president Hosni Mubarak for å stå bak drapene på demonstranter og maktmisbruk i tiden som president. Få tror at påtalemyndighetene gjør dette uten i ”samråd” med de militære. Det er neppe tilfeldig at tiltalen kommer dager før det er annonsert en ny stor demonstrasjon. De militære kaster Mubarak til ulvene for å gi etter for ett av demonstrantenes krav det ikke koster dem stort å etterkomme.

Samtidig kommer de militære med en kraftig advarsel til demonstrantene på sine nettsider:

”Some foreign elements who pretend to be heroic and in the defense of this nation have been publishing a lot of false statements from their sick imaginations… Those suspected elements are directing their outlaws’ followers … to penetrate the protesters and provoke the military and police forces to cause a security breakdown that causes clashes between both sides…” (Wall Street Journal).

Den utilslørte trusselen er i et språk det ikke er til å ta feil av. Dette er ikke uttrykk for at Egypt er på vei mot et demokrati. Dette er rå makt. Den annonserte demonstrasjonen blir derfor den virkelige testen på om vi kan snakke om en revolusjon i det hele. Så langt sitter det gamle regimet trygt.

Ett av kravene til demonstrantene som nå planlegger nye protester er slutt på at de militære kan selv prøve demonstrantene for militære domstoler. Ett annet er retten til å kritisere de militære.

Et viktig tegn på hvilken vei det går, er hvordan Det muslimske brorskap stiller seg i de nye demonstrasjonene som nå kan komme. Vil de gå i front, holde lav profil eller distansere seg? Egypt går mot en symbiose mellom de militære og Det muslimske brorskap – det kan det være lite tvil om. Dette styret vil få et skinn av demokrati, men kun i den forstand at det avholdes et valg. Demokrater er de ikke.

Til sist, vil vi nå se de virkelige heltene i Kairo. De som trolig vil se at tidligere allierte (Brorskapet) velger kollaborasjon og ikke frihet, som vet at de selv er få og at makten er urokkelig. De militæres plan er å redusere dem, isolere dem og demonisere dem som er igjen. Deretter kan de knuses med køller slik de nå har annonsert.

Egypt har sett et massivt folkelig opprør i gatene som folket vant første runde, nå ser vi konturene av et demokratisk inspirert opprør som de med stor sannsynlighet vil tape. Dette blir noen interessante uker. Hva gjør verdens media? Og det internasjonale samfunn?

Den norske utenriksministeren var raskt ute med å reise til Kairo i februar for å besøke representanter for opposisjonen; Han ville opprette kontakt med representanter for de nye makthaverne i et av Midt-Østens viktigste land.
”Jeg skal under besøket se hvordan Norge kan bidra til å støtte bevegelsen for demokrati og menneskerettigheter, sier Støre til NTB”.

Dette er selvsagt ikke riktig. Norge engasjerer seg i Libya, og utenriksministeren besøker Kairo og Ankara for å sikre sin innflytelse i det som er en hovedarena for Norges internasjonalt. Gahr Støres visjon er å bli en partner for de nye såkalte moderate islamske demokratiene som Tyrkia og kanskje Egypt, kanskje Libya etc.

Med hensyn til demokrati og menneskeretter er det en annen sak. I de kommende demonstrasjonene i Kairo får utenriksministeren nok en sjanse til å støtte demokrati og menneskerettigheter. Og denne gangen handler det om mer enn opportunisme.

Les også

Les også