Ny tids redaktør Dag Herbjørnsrud stiger til nye høyder i siste leder. Norges restriktive innvandringspolitikk er så grusom at han finner det nødvendig å be FN intervenere for å lære oss «menneskerverd og verdier». Lederen er ektefølt. Den kommer fra hjertet til en mann fra Det nye gode Norge.  

«?Kjære FN: hjelp oss! Det er trist å si det, men Norge trenger en humanitær intervensjon».

?Herbjørnsrud er tidligere journalist i Aftenposten; og bare vent, snart er han nok tilbake der han hører hjemme. Han har den rette aftenpostenske patos, selvhøytidelighet og moralisme som leses like godt på venstresiden som blant de kondisjonerte. En sann arvtager etter Stanghelle; bare vent.

Saken tar utgangspunkt i en etiopisk kvinne, «papirøse» Tsehay Shumye (26); mor til ei lita jente på 14 måneder. Hun flyktet fra Etiopias regime i 2005. I Norge får hun en advokat tildelt fra UDI som forteller henne at «dere etiopiere burde bare dra tilbake. Dere fortjener ikke opphold uansett», skal vi tro Shumye. Hun fortalte sin historie på Litteraturhuset nylig. Hun har fått avslag på asylsøknaden og er pt papirløs.

Herbjørnsrud utbryter: «Det var først da vi virkelig skjønte det, tilhørerne: Det er noe råttent i den norske staten. Vi har skylden. Og måtte noen gjøre noe.» FN må intervenere!

Saken er passende delikat; den følger fint opp Amelie-kampanjen. Det er vel det noen har tenkt. Barnet som trolig er født i Norge har ikke fått norsk statsborgerskap med dagens regelverk. For å få det må moren eller far være norsk statsborger.

Hittil har paret kunnet arbeide og betale skatt. Dette er det nå slutt på. Det som blir brekkstangen i denne saken er at en mor med forsørgeransvar ikke får arbeide og som selvsagt ikke må sendes tilbake. Forbered deg på den «nye Amelie». Shumye-kampanjen er godt i gang. Snart blir det fakkeltog og Dagsnytt 18.

Og det er jo trist, inderlig trist. På det individuelle planet kan ingen av oss være dommere. Kanskje skulle akkurat denne kvinnen få bli. Og trolig andre ikke. Men Shumye handler ikke om Shumye, men om Herbjørnsruds gode sinnelag og makten og rollen dette gir i dagens Norge. Det er kostnadsfritt, ansvarsfritt, behagelig, sikkert. Man kan si hva man vil;

En humanitær stormakt sitter i klisteret, og de humanitære barrikadestormerne blir aldri fornøyde. Hvilke land burde FN ikke intervenere, egentlig? Nei først av alt Norge! Landet som skulle være fyrtårnet men som ikke har den rette glansen.Verdensbildet er dette: Norge og Vesten har skylden, alltid. Verdens frelse ligger i våre innrømmelser og botsgang – til sist vår undergang.

Herbjørnsrud har flere bevis på norsk rottenskap. Neste er en artikkel i Radio Free Europe som forteller historier om hvordan en asylsøker etter avslag sendes ut midt på natten. Norges budskap til asylsøkere er nå: Gå hjem! skal vi tro RFE. (Som kjent har politiet instruks om å prioritere utsendelse i større grad nå enn før).

Og på denne bakgrunn konkluderer Herbjørnsrud at gamle Norge trenger en intervensjon fra FN for å sikre en humanitær behandling av asylsøkere. Etter tiår med solidaritet og fargerikt fellesskap, med en innvandrertetthet i Oslo Øst som nå er på bristepunktet, og med ca 10.000 ikke-vestlige familiegjenforeninger i året, så er vi ennå ikke «humane» nok. Selv i et slikt godhjerta land bør FN intervenere humanitært, skal vi tro Ny tid. Det er vi som FN skal lære opp i «menneskeverd og verdier»

«Norges regjering er med på den «humanitære intervensjonen» i Libya. Etter å ha hørt noen sannhetens ord, fra de kvinner som lider mest, vokser vårt ønske om en «humanitær intervensjon» i Norge fram. Men ikke intervensjon med bomber, slik vi selv bidrar med. Heller humanitær humanitet, som opplæring i menneskeverd og verdier.»

Kjære FN, hjelp oss

Les også