Kontraster Dexter Filkins beskrivelse av soldatene som har kjempet i Fallujah med den monomane fordømmelsen av dem i europeiske og arabiske medier. Igår fordømte Det internasjonale Røde Kors begge parter på lik linje.

Det er som om resten av verden har glemt hva krig er. Påstandene om amerikanerne som hensynsløse og aggressive finner ingen støtte i teksten av Filkins, heller ikke i andre reportasjer jeg har lest.

De som vil male amerikanerne i de mørkeste farger, overdriver krigføringen til det ugjenkjennelige. Dagbladets Torgeir Larsen hadde en kommentar fredag, der han skrev at USA «tar en Israel! i Irak: de oppfører seg som israelerne i Gaza og på Vestbredden, med den forskjell at de tar i bruk metoder selv israelerne rygger tilbake for. Det går på seksuell fornedrelse (noen eksempler utover Abu Ghraib?) I Fallujah skal tusenvis være døde, skriver Larsen, og byen skal nærmest være jevnet med jorden. Ikke et ord om hva urban warfare består i. Det som ikke tåles er amerikanere som viser den nødvendige tøffhet.

På meg virker disse unge soldatene som tapre. De viser en stor grad av samhold. Mange kommer fra steder du aldri har hørt om, skriver Filkins. US Marines var deres ticket til en større verden. I NRKs dekning blir dette til at Pentagon suger opp det sosiale bunnfallet og bruker det som kanonføde.

Ville norsk offentlighet hatt mage til noe sånt som Fallujah? Det er ikke utenkelig at det kan bli virkelighet.