John F. Burns og hans entourage hadde den blandede fornøyelsen av å bli tatt til fange av Moqtada al-Sadrs menn da de ankom Kufa for det de trodde var en pressekonferanse.

Oppholdet ga dem noen inntrykk av hva militsen står for, og det er slett ikke så fryktinngytende som mange journalister hausser det opp til. Det slår meg når jeg hører nyhetsinnslagene at mediene spisser og dramatiserer, og glemmer å stille kritiske spørsmål. De mest teatralske opptrinnene får all oppmerksomhet. Er det hva det utgir seg for? I hvert fall ikke bare, viser Burns besøk i Kufa.

If Moktada al-Sadr has chosen a grand mosque in this Euphrates River town for a last stand against American troops, as many of his militiamen have claimed in recent days, he appears to be relying more on the will of God than anything like military discipline to protect him.
Many hundreds of militiamen in the black outfits of Mr. Sadr’s Mahdi Army were visible on Tuesday on roads approaching the golden-domed mosque and inside the sprawling compound leading to the inner sanctuary. But they seemed unmarshaled, at least to the layman’s eye — more milling about than militant.

De var en hel gruppe: flere NYtimes-journalister, livvakter, sjåfører, tolker. Mahdi-militsen trodde de var special forces!

They were suspected, their captors said, of being Special Forces operatives or intelligence agents for the United States, Spain or Israel.

Det Burns beretter om tyder på mye historionics, mye teatralsk opptreden, slik vi er vant til i Midtøsten, men hvorfor forsøker ikke mediene å avsløre det? Istedet viser de det med det største gravalvor. NRK-Tveit snakket om den irakiske intifada, og Vossa-damen i Dagsrevyen spurde: -Er ting heilt ute av kontroll nå? Til og med Washington Post-resymeet konkluderer med stor fare for borgerkrig. Mon det ikke er å ta tingene på forskudd?

Litt sunn skepsis skader ikke. Burns har det, pluss stor erfaring. Han er den beste, by far.

ORDEAL
Anxious Moments in Grip of an Outlaw Iraqi Militia
By JOHN F. BURNS

Published: April 7, 2004